Innholdsfortegnelse
Klamydia
Plager:
Innkubasjonstid:
Behandling
Gonoré:
Plager:
Innkubasjonstid:
Behandling:
Kjønnsherpes:
Beskyttelse:
Fare:
Plager:
Innkubasjonstid:
Behandling:
(Kondylomer) Kjønnsvorter:
Fare:
Plager:
Innkubasjonstid:
Behandling:
Hiv og aids:
HIV:
Smitteform:
Plager:
AIDS:
Kontroll:
Annet:
Underlivsundersøkelse:
Kjønnsykdommer
Fare:
Hvordan unngå smitte:

Utdrag
Klamydia
Klamydia er en infeksjon som skyldes en bakterie. Bakterien trives på slimhinnene i kjønnsorganene, urinveiene og endetarmen, og kan forårsake betennelse i disse områdene.

I tillegg kan bakterien også infisere slimhinnene i øynene og forårsake en øyeinfeksjon. Smitteoverføring skjer gjennom direkte kontakt mellom slimhinner under samleie.

Det er også en mulighet for at man kan smitte seg selv ved å berøre kjønnsorganene og deretter øynene, derfor er det viktig med god håndhygiene, spesielt etter toalettbesøk.

Dersom en kvinne har en klamydiainfeksjon når hun føder, kan barnet bli smittet, og utvikle øyebetennelse og/eller lungebetennelse.

Klamydiabakterien er farlig fordi den kan redusere både kvinnelig og mannlig fruktbarhetsevne. Det er derfor viktig å få behandling i tide.

Behandlingen av klamydia er enkel, men det kan være vanskelig å oppdage infeksjonen fordi den ofte ikke gir noen symptomer.

---

Kjønnsherpes har vært en kjent sykdom i over 2000 år og er i dag en av de vanligste seksuelt overførbare infeksjonene i Norge.

Det antas at mellom 20-30% av den voksne befolkningen i Norge har vært smittet med kjønnsherpes. Når viruset først er i kroppen, vil det forbli der i en hvilende tilstand i nerveceller langs ryggraden resten av livet. Av og til vil viruset våkne opp og forårsake nye sår når det vandrer tilbake til hud og slimhinner.

Kjønnsherpesviruset finnes i sår og væske fra sårene. Viruset overføres hovedsakelig ved direkte kontakt mellom sår eller sårvæske og partnerens slimhinner på ytre kjønnsorganer, endetarm, ansiktslepper eller munn.

Det er også mulig å smitte seg ved å få sårvæske på hendene og deretter ta på egne eller andres slimhinner. Dessverre kan herpesviruset også være tilstede i slimhinnene uten å gi synlige sår, men likevel overføres til seksualpartnere.