Tverrfaglig prosjekt – India | Religion og etik

Innledning
I denne oppgaven/artikkel har jeg valgt og tar for meg landet India. Jeg skal ta utgangspunkt i hvordan samfunnsprossene blir ivaretatt i det indiske samfunnet. Samtidig som jeg tar for meg likheter og forskjeller mellom Hinduismen og kristendommen for å se hvordan religion har påvirket samfunnsprossene i dette landet.

Innhold
India
Rekruttering
Sosialisering
Produksjon
Fordeling
Regulering
Religion
Forskjeller og likheter mellom Hinduismen og Kristendommen
Konklusjon

Utdrag
Hinduismen har et helt annet syn på universet og verden enn kristendommen. Og her
skal jeg peke på noen sentrale forskjeller:

I kristendommen lærer man at verden har en begynnelse: “I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.” (1 Mos 1,1). Og at verden har et mål: “Og jeg så en ny himmel og en

ny jord. For den første himmel og den første jord var bort.” (Åpenb 21,1). Kristendommen ser ikke på tiden som en evig rundgang der alt gjentar seg, de mener at tiden har en begynnelse. I kristendommen menes det også at da Gud skapte verden, skapte han verdensrommet og tiden. Kristendommen mener at alt som ble skapt finnes i verdensrommet og alt eksisterer ved at tiden går. Vi kan derfor si at kristendommen oppfatter tiden som lineær – som en rett linje, og ikke som en sirkel.

I hinduismen derimot menes det at verden varer i litt over fire millioner år før den går til grunne og blir skapt på nytt igjen. Mens i kristendommen mener de at når Gud skal skape en ny himmel og ny jord, så blir alt fullkomment en gang for alltid.

I kristendommen menes det også at den synlige og skapte materielle verden er gitt til oss som et naturlig livsgrunnlag. Og dette er fordi mennesker skal bo her på jorda, arbeide og leve i fellesskap med hverandre. I Hinduismen derimot menes det at det materielle er bare noe vi innbiller oss, at alt materielt er bare en illusjon. De mener også at kroppen vår er derfor bare en illusjon.

I hinduismen tror de på mange guder, og disse gudene er i prinsippet ikke mer evige enn oss mennesker. De blir født, lever, dør og blir født igjen, i en evig runddans av reinkarnasjoner, som kalles “samsara” – eneste forskjellen er at et gudeliv er mye lenger enn et menneskeliv. F.eks. guden Brahmas, hans liv strekker seg over ca. 311 billioner år.

I kristendommen tror man bare én Gud, som altså er treenig. Det betyr det er Faderen, Sønnen og Den hellige ånden, noe som vil si at Gud er tre personer. Men de tre personene er like i alle sine egenskaper – med samme allmakt, samme kjærlighet, samme visdom, like evige, osv. Derfor sies det at de har samme vesen og derfor sier vi at Gud er én, og ikke tre guder.

I hinduismen er det øverste guddommelige Brahman. Brahman er egentlig en upersonlig kraft, altså at han er ikke en personlig gud slik som Gud i kristendommen. Brahman er en kraft som gjennomtrenger alt.

Det uforanderlige og innerste i menneskesjelen er egentlig ett med Brahman mener hinduismen. Og at det høyeste målet for alt levende er å forstå denne enheten og oppleve den. For da slipper man å bli gjenfødt og da vil man være hevet over reinkarnasjonen.

At mennesket er skapt i Guds bilde lærer man i kristendommen. Vi sier derfor at mennesket er et åndsvesen. Altså at vi ligner Gud på den måten at vi kan planlegge, tenke og velge. Det at vi kan velge mellom vondt og godt, er noe som medfører at vi må ta ansvar for det vi gjør. I kristendommen har vi samme menneskeverdet fordi vi er alle skapt i Guds bilde. Ingen er mer eller mindre verdt enn andre. Men likevel er mennesker skapt med en kropp som gjør at ånd og kropp er en enhet

I hinduismen blir mennesket forstått som et åndsvesen. Menneskets ånd kalles «atman». Målet for atman er å ikke få noen ny kropp, men å ikke bli reinkarnert når kroppen dør. Menneskekroppen er altså sett på i Hinduismen som noe negativt. For den eksisterer jo egentlig ikke, for den er jo bare en illusjon.

Noe som er også lært i hinduismen er at gjerningene våre skaper karma, det vil altså si konsekvenser i form av straff og belønning. I hinduismen menes det at gode gjerninger bidrar til et bedre liv ved neste reinkarnasjon og onde gjerninger bidrar til en lavere posisjon og et vanskeligere liv. Toppen i rekken av forbedrede liv er å bli forenet med Brahman, verdenssjelen, i en ren åndelig tilværelse.

For da blir man ikke gjenfødt mer. Frelsesmålet i hinduismen er at Atman (sjelen), blir kvitt kroppen og lever evig i en enhet med Brahman. Altså, den kristne forståelsen av frelsesmålet er altså veldig forskjellig fra den
hinduistiske. I kristendommen er håpet å motta en evig og fullkommen kropp ved en

kroppslig oppstandelse fra graven når Gud vekker opp alle døde. Menneskets ånd vil da leve i den oppreiste kroppen på en nyskapt, men materiell og konkret jord der alt er fullkomment godt slik det var i Edens hage i begynnelsen.

I hinduismen opererer de med tre frelsesveier: Handlingenes pliktens vei, fromhetens eller hengivenhetens vei og meditasjonen eller erkjennelsens vei. Mens i kristendommen mottar en frelse ved å tro på Jesus Kristus som er den eneste veien til frelse.

Mennesker blir delt inn i rangordnede klasser i hinduismen, fra de klasseløse nederst på rangstigen til presteklassen øverst. Et barn regnes automatisk til den klassen foreldrene tilhører og dette ikke endres. Og når det kommer til etikken, er man forpliktet til å leve i samsvar med gjeldende moral for den klassen man er født inn i.

Fordi at etikken sier noe om hvordan man må forholde seg til de som er i overordnede klasser og de som tilhører lavere klasser. Det kan også stilles moralske krav til kvinner og menn, og kravene kan endre
seg med alderen. I hinduismen opererer de med mange forskjellige moralkrav. De er altså ikke like for alle mennesker.

Kristendommen derimot tar avstand fra en slik moraltenkning. Her er det likhet for loven – altså at alle moralkrav gjelder for alle. Dette er et grunnprinsipp i vestlig rettstenkning og i tenkningen om menneskerettene.

Karmalære i hinduismens medfører at en ser på motgang og ulykke i både ens eget liv og i andres som noe man fortjener. Dette er noe av grunnen til at nestekjærlighet og barmhjertighet ikke er inkludert i “de ti pliktene” i hinduismen – de mest grunnleggende dydene i hinduismen.

Men, likevel har hinduismen og kristendommen noen likheter, f.eks. det tredje hinduistiske frelsesvei. Denne veien er åpen for alle. Det dreier seg om en slags tro på den utvalgte guden i form av hengivenhet til denne guden.

I kristendommen er troen på Gud en tillit til at Gud vil frelse fordi Jesus levde og døde for oss mennesker og derfor sonet for våre synder. I hinduismen finnes det en rekke dyder, bud og forbud som gjelder alle, og mange av disse ligner mye på dyder og bud vi finner i kristendommen og i flere andre religioner (Damaris).

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter