Innledning
Både teksten «Byen» som er skrevet i 1893 av Sigbjørn Obstfelder og Sult av Knut Hamsund fra 1890 kan knyttes opp til epoken vi kaller Nyromantikken.
Det er flere trekk ved tekstene som er like, samtidig som at de er svært ulike på enkelte områder. I denne oppgaven skal jeg sammenligne de to tekstene både med tanke på form og innhold, og plassere de i en kulturhistorisk sammenheng.
Utdrag
Det at formen til de to ulike tekstene er såpass like er fordi de begge er skrevet i nyromantikken, altså på 1890-tallet. På denne tiden brøt forfatterne med tiden før, altså med realismen og naturalismen.
Fra å skildre problemer i samfunnet og situasjonen til ulike grupper i samfunnet, var fokuset i Nyromantikken på menneskers tanker og det ubevisste sjelelivet til enkeltmennesket.
Når innholdet i litteraturen endrer seg så drastisk så er det naturlig at formen og strukturen også endrer seg.
Fra å skrive med et utenfra-perspektiv og med konkrete skildringer av virkeligheten, gikk man over til mer abstrakte skildringer av menneskesinnet og følelser.
Målet var å få frem hvert eneste absurde innfall og oppfatning av virkeligheten, og nettopp dette er umulig hvis man skriver med fast struktur og et utenfra perspektiv.
Skrivemåten ble dermed mer fri med personlig synsvinkel og uregelmessig struktur og virkemidler som overdrivelser, kontraster og språklige bilder.
Både «Byen» og Sult er typiske tekster for nyromantikken med temaer som også er typiske for epoken.
Ettersom både Sult og «Byen» vil oppnå en skildringen av menneskesinnet og følelser, så er det dermed naturlig at formen til tekstene er typisk Nyromantisk, og dermed også relativt like.
Temaet i tekstene har også flere likhetstrekk, men samtidig noen forskjeller. Likheten mellom de to tekstene er at temaet i begge tekstene er angstpreget, noe som er typisk for tekster fra Nyromantikken.
I Sult opplever tekstens jeg en angst knyttet til seg selv som person: «Jeg kjente slett ikke mitt lyse sinn igjen og jeg hadde de underligste plager på alle kanter».
Mens i «Byen» opplever tekstens jeg angst knyttet til byen og folkene rundt seg: «Jeg kommer forbi dansebuler med menn og kvinner, der sparker hinannen til blods.
Er dette mine brødre, menneskene? Jeg løper videre og videre. Jeg blir mer og mer angst.» Så begge tekstene fokuserer på uro i sinnet, men selve årsaken og oppfatningene av de rundt seg er ulikt i de to tekstene.
Legg igjen en kommentar