Tidlig språkhistorie

Innledning
Språket har eksistert siden menneskene begynte å kommunisere. De tidligste kjente språkene var primitive og kan sammenlignes med dyrespråk.

Språket har vært årsak til store misforståelser og kriger, og det gir makt. Språket er avgjørende for at moderne samfunn skal fungere, og derfor er det et viktig fokus i skolen.

I denne oppgaven skal jeg skrive om språk fra tidligere tider, deres opprinnelse og språkfamilier. Jeg vil også fokusere på de store språkene som har hatt stor betydning gjennom historien, samt den tidlige norsk språkhistorien.

Jeg ønsker å undersøke sammenhengene mellom språkene, deres utvikling fra Urindoeuropeisk til norrønt, og hvordan de mest betydningsfulle språkene i historien har utviklet seg. Videre ønsker jeg å utforske runene og deres betydning.

Innholdsfortegnelse
Innledning
Språkfamilier
Norsk og finsk
Indoeuropeisk
Oppdagelsen av Indoeuropeisk
Urgermansk
Indoeuropeisk - Urgermansk
Deling av det urgermanske språket
Urnordisk
Betydningen av det Urnordiske språk
Runer
Runenes Utseende
Futharken
Synkopetiden
Norrønt
Betydningen av det norrøne språket
Gresk
Gresk i dag
Latin
Latin i dag
Konstruerte språk
Personer og litteratur
Avslutning
Fakta om språk i verden

Utdrag
Før Kristi fødsel var det germanske folk som bodde i Sør-Skandinavia og Nord-Tyskland. Det er interessant å merke seg at Tyskland fortsatt heter "Germany" på engelsk i dag.

Dagens germanske språk kan spores tilbake til et felles språk som kalles urgermansk. Mange ord i urgermansk viser fortsatt språklig fellesskap i dagens germanske språk.

For eksempel har ordet "hus" likheter på norsk, tysk og engelsk, med henholdsvis "hus", "Haus" og "house". Det rekonstruerte urgermanske ordforrådet inkluderer også en del grunnleggende ord som refererer til kroppsdeler, dyr og natur.

Mange av disse ordene har ingen røtter i indoeuropeisk, noe som antyder at de kan ha blitt påvirket av en tidligere befolkningsgruppe i den nordlige delen av Europa.

Mekanismene bak denne påvirkningen er ukjente, men det kan ha vært låneord eller bare påvirkning fra andre språk. Noen tror også at disse folkegruppene har levd sammen på et tidlig tidspunkt.

Urgermansk hadde bare to verbtider: imperfektum (fortid) og presens (nåtid), sammenlignet med de seks eller syv verbtidene i latin, gresk og sanskrit.

Mot vest nådde Germanerne Rhinen, hvor Kelterne var deres naboer, mot sør grenset de til Main og mot øst til Weichsel, hvor de grenset til slaviske stammer og barbarer.

Overgangen fra indoeuropeisk til urgermansk førte til en lydforskyvning, som ble oppdaget av den danske språkforskeren Rasmus Rask i 1818. Dette endret synet på indoeuropeisk, og overgangen kan settes opp på denne måten.