Innledning
Endelig var det dagen vi hadde ventet på! Vi skulle endelig dra på vår etterlengtede tematur med Hvite Busser til Krakow og Berlin.
Siden vi gikk i fjerde klasse, hadde Linda og jeg drømt om denne turen. Tonje, min storesøster, kom inn på rommet vårt etter å ha vært på sin egen klassetur til Krakow. Hun fortalte oss alt om opplevelsene hun hadde hatt, og vi ble helt fascinert.
Tonje oppfordret oss til å kjempe for å dra på denne turen og sa at vi aldri ville angre på det. Vi har siden den gang gjort alt vi kunne for å få til denne turen.
I starten av niende klasse spurte vi foreldrene våre om interessen for en tematur med Hvite Busser til Krakow/Berlin, og de var enige i at det var en god idé.
Etter ett år med innsamling av penger gjennom flasker, loppemarkeder, kakelotterier, dansefest, salg av basarbøker, dugnadsjobber for skolen og innsamling for redningsskøyta, klarte vi endelig å samle inn rundt 100 000 kroner med god hjelp fra både foreldre og elever.
Det var en trist opplevelse å forlate våre venner som stod og vinket farvel da vi dro. Scorpions-sangen "Wind of Change" spilte i ørene mine, og den vekket mange tanker.
Jeg lurte på hva jeg ville tenke og føle etter denne turen, og om jeg ville lære mye nytt. Jeg var nysgjerrig på hvordan jeg ville reagere på besøket i Auschwitz og Birkenau, og ikke minst hvordan andre ville reagere.
Jeg gledet meg til å møte et tidsvitne og høre hans historier. Jeg var sikker på at det ville påvirke meg og berøre følelser som jeg kanskje aldri hadde kjent før.
Jeg hadde hørt om andre som hadde vært på samme tur og hadde samme reiseleder som oss. Jeg gledet meg til å hilse på henne og høre på hennes historier, da hun skulle være veldig flink.
Innholdsfortegnelse
Søndag 03.10.04
Et dikt som ble skrevet i en kjedelig stund
Mandag 4.10.04
Tirsdag 5.10.04
Som Løfter
Onsdag 6.10.04
Torsdag 07.10.04
Fredag 08.10.04
Lørdag 9.10.04
Utdrag
Det var en utrolig lang og søvnløs natt for oss i går, med noen av oss som var så overtrøtte og hyperaktive at det var vanskelig å holde øynene lukket. Til tross for mangel på søvn, klarte hele bussen å stå opp fra halv seks til halv åtte!
Dessverre var det ikke så strålende da Lisbeth fikk den "geniale" ideen om å synge en morgensang klokken halv seks om morgenen. Det var en skikkelig marerittopplevelse!
Alle sang falskt og det hørtes helt forferdelig ut. De voksne på bussen fikk virkelig oppleve noe de aldri hadde hørt før - det var minst 20-stemt!
Legg igjen en kommentar