Innholdsfortegnelse
Torsdag 30. August
Fredag 31. August
Lørdag 1. September
Utdrag
Torsdag 30. August
Hvordan kan jeg ignorere dem bak meg? Skal jeg følge instinktene mine blindt?
Mobilalarmen ringte høyt med favorittsangen min fra Linkin Park, og vekket meg opp fra dvalen. Endelig var dagen her, reisedagen! Jeg lurte på hva som ventet meg.
Mine tanker løp av sted i lysets hastighet, bort fra Polen og til mobilen som lå og vibrerte på bordkanten, som om den prøvde å ta livet av seg selv.
"Skal jeg sitte stille og prøve å tolerere det, eller skal jeg prøve å fange dem på fersken?" Jeg skyndte meg opp fra sengen for å redde min lille avhengige venn, men snublet i det siste trinnet av køyesengtrappen.
"Åh, faen!" bannet jeg for meg selv mens jeg reiste meg fra det kalde tregulvet. Jeg tok tak i telefonen. "Skal jeg ikke stole på noen og leve isolert-." Endelig ble det stille.
Etter en rask dusj, et par brødskiver og en stor kopp te, sjekket jeg for siste gang at jeg hadde alt jeg trengte.
Når jeg og moren min ankom skolen, så jeg noen av klassekameratene mine med bena spredd utover en sekk eller en veske, klare for reise.
De så ut til å være ganske slitne. Jeg var også trøtt etter å ha sittet i den varme bilen, men da jeg trådte ut i den kalde luften, følte jeg den fjerne, men likevel friske følelsen i hodet (som man får når man står opp tidlig om morgenen eller har vært våken hele natten), og jeg kunne enklere bli en del av den rastløse ungdomsklyngen som trippet rundt på parkeringsplassen utenfor skolen.
Etter omtrent ti-femten minutter kom en skinnende svart dobbeltdekker og kjørte rundt den høye, mørkegrønne tujaen.
Klassen vår jublede av glede over det flotte kjøretøyet. Vi pakket sakene våre og skyndte oss opp på øverste dekk for å sikre oss en god plass.
Jeg satt sammen med Linda, som vi hadde avtalt på forhånd. Reiselederen vår, Berit, presenterte seg og fortalte kort om hva som ville skje videre.
Legg igjen en kommentar