Innledning
I fredsoppgjøret etter første verdenskrig bestemte seierherrene at Tyskland, med allierte, måtte ta på seg all skyld for krigens utbrudd og tapene den hadde medført.

Begrunnelsen deres var at sentralmaktene hadde ført en aggressiv utenrikspolitikk som tvang de andre europeiske stormaktene til å involver seg i krigen, men var Tyskland med dets allierte så skyldig som Versaillestraktaten skal ha det te?

I denne presentasjonen skal jeg snakke om bakgrunnen til første verdenskrig, og hvordan rivaliseringen mellom de europeiske stormaktene eskalerte utover 1800-tallet.

I lys av denne utviklingen skal jeg drøfta hvorvidt Tyskland med allierte kan stille til ansvar for krigen alene, eller om alle stormaktene hadde like mye skyld.

Innholdsfortegnelse
Innlending:
Bakgrunn:
Militært kappløp:
Internasjonale forhold og avtaler:
Kolonier
Balkan
1914:
Skyld
- europeisk maktbalanse
- militær opprustning, flåtekappløpet
- alliansesystemet
- konflikter på Balkan og skuddene i Sarajevo
Konklusjon:

Utdrag
Internasjonale forhold og avtaler:
Den stadig økende rivaliseringen og den endrende maktbalansen satte etter hvert preg på internasjonale forhold og avtaler.

I frykt for å bli fanget i en tofrontskrig inngikk Tyskland og østeriket-Ungarn en allianse for å hjelpe hverandre dersom man ble angrepet av Frankrike eller Russland.

Tre år senere ble Italia og sammen på alliansen, og de ble kjent som trippelalliansen.

Den aggressive tyske utenrikspolitikken førte til at de gamle rivalene Frankrike og Russland dannet sin egen allianse.

Storbritannia ønsket ikke å inngå en formell allianse med noen, inngikk likevel en uforpliktende samarbeidsavtale mellom den fransk-russiske alliansen.

Denne forståelsen mellom Storbritannia, Frankrike og Russland kalles trippelententen.

Selv om stormaktene inngikk avtaler om gjensidig forsvar, foresatte de å konkurrere om å være sterkest.

Kolonier
Siden 1870 hadde det foregått et intenst kappløp om kolonier i Afrika.

Flere av de europeiske stormaktene tilranet seg landområder, og hentet ut seg ressurser for å styrke sitt eget land.

Imperialismen ble en måte for de europeiske stormaktene å utvide sine territorier, uten å komme i direkte konflikt med hverandre.

det ble med tiden et kappløp stormaktene imellom for å unngå å gi en annen stormakt et militært og økonomisk overtak over en selv.

For eksempel, va Storbritannia og Frankrike allerede veletablerte kolonimakter og arbeidet aktivt for å holde Tyskland ute.

---

europeisk maktbalanse
Endringen av maktbalansen i Europa og Tysklands aggressive politikk var med på å gjøre Europa mer utrygt.

For å opprettholde maktbalansen i Europa måtte de europeiske stormaktene være enige om å ikke gjøre seg for sterke i forhold til de andre.