Innholdsfortegnelse
I Forkant Av Krigen: Den Væpnede Freden.
ÅRsaker Til Krig
Krigserklæringene
Tysk Strategi: Schlieffenplanen.
Krigsforløpet.
Våpenhvile; 11.11.1918
Versaillesfreden.
Utdrag
I forkant av krigen: Den væpnede freden.
Frem mot 1871 hadde tyskland bestått av mange små fyrstedømmer, deriblant Preussen.
Det var i denne staten den eneveldige Vilhelm 1 var keiser.Preussen hadde den mest velutviklede industrien av alle statene, men mange små fyrstedømmer lå i veien for å utnytte markedene for industri og jordbruksvarer for fult.
Vilhelms kansler, Otto Von Bismark, hadde derfor som mål å samle alle fyrstedømmene under Preussens ledelse.
Disse statene hadde ikke vært samlet i et rike siden middelalderen, og siden statene hadde ligget i forfall i mange år var det av interesse for Bismark å gjenopprette dette samlede sterke riket for å øke utnyttelsen av de industrielle og jordbruksmessige resursene.
Det var dessverre ikke noen selvfølge at statene gikk med på dette, ettersom disse fyrstedømmene hadde særdeles stor selvbestemmelsesrett.
For å få samlet fyrstedømmene brukte derfor Bismark en strategisk plan om å skaffe dem en felles fiende.
Tyskland før 1. verdenskrig
Frankrike og Østerrike var i mot samlingen av fyrstedømmene, fordi deres interesser da stod i fare. Dette gjorde at disse landene automatisk ble valgt som fiender.
Bismark mente at med å ha en felles fiende ville alle de små statene bli mer enhetlige, og dermed ble sjansen større for å gjennomføre en samling. Han gikk derfor til krig mot Danmark i 1864.
Bismark angrep Danmark på grunnlag av tyskernes motvilje mot dansk overhøyhet i Schleswig-Holstein, og de hadde alliert seg med Østeriket for å bekjempe dem.
Det gikk ikke lang tid før Danmark led nederlag, og Bismark gikk nå til angrep på sin allierte, Østeriket, men også de led et raskt nederlag for Bismaks hær.
Grunnen til at Østeriket ble angrepet var at de truet Preussens status som den sterkeste tyske staten.
Alle de små fyrstedømmene var nå med på å bekjempe fiendene i felleskap for første gang på lang tid, og etter at de vant en tredje krig mot Frankriket, ble det besluttet at fyrstedømmene stod mye sterkere stilt mot ytre fiender hvis de var samlet som en stat.
Representanter for de forskjellige fyrstedømmene samlet seg derfor i Versailles, der ble det bestemt at alle fyrstedommene skulle bli slått sammen til det som nå skulle bli staten Tyskland. +
For det nye samlede riket ble Vilhelm I valgt som keiser, mens Bismark ble landets første rikskansler.
Legg igjen en kommentar