• Norsk
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 5
  • Ord: 3233

Innledning
Karoline ropte etter meg og vinket ned fra toppen av bakken, og jeg pustet tungt mens jeg forsøkte å ta meg opp.

Karoline var en ivrig idrettsutøver som trente minst tre ganger i uken i tillegg til gymtimene, og var definitivt mye mer sporty enn meg.

Vanligvis pleide vi å sykle sammen, alle fire – jeg, Cecilia, Merete og Karoline – men i dag hadde Cecilia og Merete startet litt tidligere.

Selv om vi var i samme klasse, var det noen fag der klassen var delt i to, og da var jeg på samme gruppe som Karoline, eller "Karro" som hun foretrakk å bli kalt.

Utdrag
Mens vi gikk mot kjøpesenteret, hørte vi plutselig Tinas stemme bak oss. Vi sukket tungt, for vi visste at det betydde trøbbel.

Tina var en sjenert jente med fregner og røde eplekinn, som prøvde å passe inn i gjengen vår.

Men hun var altfor klengete og baksnakket alle som hadde vært hyggelige mot henne, bare for å prøve å stige i gradene i vår lille gjeng.

Til og med Merete, som visste hvordan det var å være utestengt, holdt seg unna henne så mye som mulig.

Tina hadde nylig forsøkt å imitere alle i gjengen vår, og det hadde endt med katastrofale resultater.

Hun hadde kledd seg ut som Karoline, prøvd å røyke og endte opp med et hosteanfall som fikk oss alle til å le til vi gråt.

Deretter prøvde hun seg som Cecilia, med BH-er som var altfor store og utringede topper som var latterlige på hennes uformelige kropp.

Og da hun forsøkte å flørte med klassens kjekkeste gutt, hørtes hun ut som en stukken gris da hun lo, og alle lo av henne i en uke.

Til slutt forsøkte hun å imitere Merete, og det var enda verre. Hun hadde på seg store briller og stripete gensere som fikk henne til å se dobbelt så latterlig ut som Merete.

Og når hun tok feil i klassen og prøvde å overbevise læreren om at hun hadde rett, ble det enda verre.

Vi ventet nå bare på at hun skulle kle seg ut som meg, men det hadde ennå ikke skjedd.

Vi prøvde å være hyggelige mot henne, men hun var en tikkende bombe av pinlige situasjoner, og vi visste aldri når hun ville eksplodere igjen.