Innledning
Da jeg gikk i syvende klasse, var jeg fullstendig betatt av en gutt ved navn Nicolai, som også var elev på skolen min.
Jeg hadde studert ham nøye og visste alt om ham - hans mobilnummer, yndlingsrett, yndlingsfarge og til og med skostørrelse.
Men hver gang han snakket til meg, ble jeg så nervøs at jeg begynte å snakke om noe helt annet enn det han egentlig spurte meg om.
Å ha en kjæreste var noe jeg aldri hadde opplevd før, men da vi dro på leirskole sammen, skjedde det noe magisk.
Alt ble forandret mellom oss, og jeg opplevde følelser jeg aldri hadde kjent før.
Det var som om vi var ment for hverandre. Fra den dagen av var Nicolai min kjæreste, og jeg var overveldet av lykke.
Det var den mest fantastiske tiden i mitt liv, og jeg vil alltid huske det med glede.
Utdrag
Jeg bare løp ut av situasjonen. Nicolai kom etter meg og prøvde å prate, men jeg var så flau og såret at jeg ikke ville høre på ham.
Hvordan kunne jeg tro at noen som ham ville være interessert i meg? Jeg følte meg så liten og skamfull, som om alle kunne se gjennom meg og se hvor patetisk jeg var.
Jeg ønsket at jorden kunne åpne seg og svelge meg hel!
De siste dagene av leirskolen prøvde Nicolai fortsatt å snakke med meg, men jeg prøvde å ignorere ham så godt jeg kunne.
Selv om han hadde gjort narr av meg foran hele klassen, kunne jeg ikke helt slippe taket i mine følelser for ham.
Det var en indre kamp mellom min skam og min kjærlighet.
Mange av mine medelever mente at jeg overdrev og gjorde meg til for å få oppmerksomhet, men mine tre nære venninner forsto meg og støttet meg gjennom alt. Jeg var takknemlig for deres støtte og vennskap, som hjalp meg å komme gjennom denne vanskelige tiden.
Etter leirskolen dro jeg hjem og tok et avslappende bad før jeg så en film med venninnen min.
Men midt i filmen begynte jeg å tenke på Nicolai og kunne ikke slippe taket i følelsene mine.
Det var en følelse av forvirring og lengsel som gjorde meg urolig og tankefull.
Legg igjen en kommentar