Innledning
Luftkrigen hadde begrenset betydning for den første verdenskrig, men det var i løpet av perioden fra 1914 til 1918 at det ble oppdaget at fly kunne brukes som effektive krigsmaskiner, og ikke bare som transport og spionasje slik de hadde vært brukt tidligere.
Utdrag
I løpet av den første verdenskrigen ble fly utviklet for å utføre ulike oppdrag. Det var hovedsakelig fem typer fly som ble brukt: "fighters" som var involvert i farlige "dog-fights", "bombers" som var ansvarlige for å ødelegge fiendens transportmuligheter og våpenproduksjon, "ground attackare" som fløy lavt over fiendens front og bombet med granater og små bomber, "naval fighters" som ødela fiendens transportmuligheter til sjøs, og til slutt "observanter" eller "spionasjefly" som drev med rekognosering av fiendens bevegelser og strategiske angrepsplaner.
Disse var de mest brukte formålene til fly under den første verdenskrigen. Mange offiserer og høytstående personer innrømmet at uten flyenes unike mulighet til å drive spionasje på fiendens bevegelser, ville de kanskje ikke ha vunnet alle slagene som ble vunnet.
På denne måten kan man definere fly som en viktig faktor under den første verdenskrigen. Men hvis man ser på krigen som en helhet, vil man se at flykrigen egentlig ikke hadde en altfor stor betydning for krigens utfall.
Kanskje du trodde at jagerflyene hadde de offensive egenskapene, men det var faktisk bombeflyene som eide denne evnen. Deres oppgave var å fly inn i fiendtlig luftrom og bombe fabrikker, transportlinjer og andre fasiliteter som kunne styrke den fiendtlige hæren.
Jagerflyenes oppgave var å skyte ned disse bombeflyene for å beskytte sin egen infrastruktur fra å kollapse under et bombardement. Dermed kan man si at bombeflyene var de offensive, mens jagerflyene var de defensive.
Jagerflyene hadde også som oppgave å skyte ned fiendens fly som beskyttet deres eget luftrom, for å svekke fiendens forsvar. Dette førte til utviklingen av fenomenet som ble kjent som "dog-fight".
Legg igjen en kommentar