Norges første kvinnelige dikter | Dorothe Engelbretsdotter

Innledning
I denne artikkelen skal det sees på om Engelbretsdotter er en typisk samtidspoet og hva som kan være bakgrunnen for at hun fokuserer på døden i sin diktning.

Salmen “Aftensalme” av Dorothe Engelbretsdotter (1634-1716), ble gitt ut i salmesamlingen Siælens Sang-Offer i 1678. Engelbretsdotter regnes som en av våre fremste barokkdiktere.

Hun er anerkjent som den første norske forfatter som kunne leve av sin diktning. Hun skrev i barokkens tid, hvor man hadde blikket rettet mot Gud, livet etter døden og det hinsidige.

Engelbretsdotter salmer er særlig kjent for å kombinere religiøs inderlighet med den tidstypiske streben mot en større religiøs enhet. I barokken var det følelser som stod sentralt, og et kontrastfylt og bilderikt formspråk er svært typisk fra slutten av 1500-tallet til midten av 1700-tallet.

Innhold
Innledning
Hoveddel
Motiv
Rim og rytme
Fortellermåte og kreativ språkføring
Virkemidler og billedbruk
Dødsmetaforer
Kontraster
Symboler
Tema og budskap
Konklusjon

Utdrag
Jeg-et i salmen viser seg å være innforstått med at livet snart skal ta en ende (det går mot aften...), og jeg-et ser hvor viktig det er å være forberedt på sitt møte med Gud. At man må innrømme sine skyldner og synder, og være klar for å be om tilgivelse.

Jeg-personen i denne salmen, ber også om at hennes mann, barn og annen slekt også skal få slippe inn i himmelen. Det fremkommer også i denne salmen at hun ber Gud om å ta vare på de han har satt til å styre; kongen og andre autoriteter, slik at alle kan leve lykkelig i denne verdenen, slik som i Himmelen.

Når salmen nærmer seg slutten ser man at jeg-personen kommer tilbake til sin egen person, og tenker over at slutten nærmer seg. På dødsleiet ender hun uten personlige eiendeler, men holder fast ved tanken om at det å møte fryd og lykke i himmelen er det største av alt.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter