• Norsk
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 5
  • Ord: 1395

Innledning
Hva ligger egentlig mellom linjene i «Aftensalme»? Dorothe Engelbretsdotter er kvinnen fra Bergen som skrev salmen «Aftensalme», som ble utgittt i 1678.

Salmen er hentet fra hennes første samling av åndelige salmer, som heter siælens sangoffer. Bakgrunnen for diktet kan være at hun opplevde mange dødsfall i nær familie; Dorothe fødte ni barn, og det var kun to av de som fikk et «langt liv».

Hun mistet syv barn, altfor tidlig. I tillegg gikk ektemannen hennes også bort mens hun levde. Salmen er en typisk for tidsperioden Barokken, som hadde sin periode fra 1600-1700 tallet.

Den er tradisjonell fordi på den tiden handlet litteraturen mye om Gud, og det religiøse livet. Salmens oppbygging og komposisjon er også typisk for tidsperioden fordi den inneholder: Rim og rytme, kontraster, og detaljer og mange språklige virkemidler.

Hvordan enkelt individer oppfattes i forhold til den store, mektige Gud, og konger, er også sentralt. Tema som døden, livets korthet og synder, er typiske temaer i litteratur fra på denne tiden.

Memento mori er et begrep som beskriver synet på døden i barokken meget godt. Det betyr «husk at du skal dø». Mange var overdrevent opptatte av dette, og tenkte for mye på døden.

Utdrag
Enderim bidrar som sagt til en fast rytme. Dette var et viktig virkemiddel i Barokken, fordi det var få som kunne lese og skrive.

Derfor var en enkel og fengende salme avgjørende for at flest mulig skulle forstå, huske og lære seg den. Ikke minst fordi det er en salme, som er ment for å synges.

Hyllingsdikt var en egen sjanger i barokken, hvor man skulle hedre Gud og konger. Diktets jeg har brukt retorikk for å overbevise om at kristendommen var det riktige, for å å spre dette budskapet ut til flest mulig mennesker.

Derfor var det også viktig at flest mulig skulle lære seg salmen. Et eksempel hvor diktets framsnakker kristendommen er:

«Når Gud ved basunens lyd Kaller mig til evig fryd» Her får man en forestilling om at Gud vil gi deg et liv med fryd etter døden.

Setningene er korte, og stort sett like lange. Tegnsettingen er nesten lik gjennom hele salmen. Det fleste strofene er bygd opp slik: ordet i verselinja i strofen, starter med stor bokstav. Verselinje 1,2 og 3 ender med «,», og verselinje 4 ender med «.».