Overgangen til et industrisamfund i Tyskland

Innledning
Moderne industrisamfund
I løbet af de næste 10 år indtil Walter Ulbrichts afgang skete overgangen til en moderne industrisamfund.

Dette førte til en ny reformperiode, som blev igangsat af den 6. partikongres i SED, der vedtog omfattende ændringer i samfundet og økonomien.

Disse beslutninger blev påvirket af diskussionen i Sovjetunionen om at bruge markedsmekanismer i økonomien.

Det nye økonomiske system var en reaktion på udfordringerne fra den tredje teknologisk-industrielle revolution, hvor kybernetik blev introduceret, og selvregulerende kræfter blev mere brugt i økonomien.

Økonomien skulle nu stå under en faglig ledelse, hvilket betød, at DDR forsigtigt frigjorde sig fra den ukritiske overtagelse af sovjetiske modeller.

DDR begyndte at bevæge sig mod et forbrugsorienteret karrieresamfund med konservative træk.

En af de viktigste reformene var Ungdomsloven fra 1964, som forbedret mulighetene for å avansere på jobben og ga større selvstendighet.

I 1967 ble loven suppleret med "Grundsætninger for den socialistiske ungdomspolitik".

Utdanningssystemet ble tilpasset kravene fra den nye økonomiske politikken, og materielle goder ble brukt for å stimulere arbeidsinnsatsen.

I 1966-67 ble femdagers uken innført. Reformene spredte seg også til kulturlivet, og kunstnere og andre kulturarbeidere som ønsket å diskutere kritisk DDR-samfunnet fikk fritt spillerom for kritisk kulturarbeid.

Men sent på året i 1965 ble denne politikken endret. Visse teaterforestillinger og filmer ble forbudt, og kritiske bøker fremkalte sterke reaksjoner og kunne ikke lenger publiseres.

Det var ikke før SED's 8. partikongres i 1971 at partiledelsen igjen oppmuntret forfattere og kunstnere til å diskutere åpent.

Men denne velviljen og forståelsen fra partiets ledelse varte ikke lenge. I november 1976 mistet visesangeren Wolf Biermann sitt DDR statsborgerskap mens han var på en konsertturné i Vest-Tyskland.