Innledning
Etter å ha fullført overgangen, kan jeg nå kalle meg en kommunist og en støttespiller av kommunistpartiet i Norge.
Året er 1945 og Norge lider under okkupasjonen av tyske styrker. Johanne, en kommunist, er fast bestemt på å gjøre sitt for å kjempe mot fienden.
Hun trosser den bitende kulden og legger ut på oppdrag for å sabotere tyskernes transportmidler ved å sprenge broer og andre strategisk viktige steder. Hennes mål er å styrke det norske flagget og bidra til frigjøringen av landet.
Utdrag
Inne i huset var det minimalt med dekorasjoner, ingen planter og ingen duk på bordet. Det virket som om alt var så nøkternt som mulig.
Forsiktig spurte jeg om dette var hans hus, men han svarte bare "Nei" uten å gi noen ytterligere forklaring.
Deretter tok han opp en mappe og et kart og pekte på en bro som vi skulle sprenge neste dag. Det var et strategisk viktig punkt for tyskerne, og de sendte sine viktigste våpen gjennom der.
Han spurte om jeg var villig til å bli med og ta med dynamitt. "Jo da", svarte jeg raskt. Vi skulle bo i hytten en stund og planlegge neste angrep.
Asle fortalte meg om andre kommunistgrupper som var aktive rundt om i landet, og hvordan de jobbet sammen for å bekjempe okkupasjonsmakten.
Jeg var imponert over motet og styrken til disse menneskene som risikerte livet for å kjempe for Norges frihet.
Jeg innså at jeg hadde funnet min plass i denne kampen, og at jeg ville gjøre alt jeg kunne for å bidra til å styrke Norges flagg og kjempe for frihet og rettferdighet.
Vi lagde en plan for neste aksjon, og jeg følte meg sterk og modig. Vi var klare til å kjempe for det vi trodde på.
"Endelig fremme," utbrøt jeg lettet da vi nådde toppen. "Du var flink," sa han og ga meg et anerkjennende smil. Jeg kjente at jeg ble litt flau og rødmet.
Etter middagen og en stillehet spurte jeg forsiktig Asle: "Hvor gammel er du?" Han svarte distrahert: "23." Etter noen sekunder, spurte han tilbake: "Og du?" Jeg svarte raskt: "20."
Legg igjen en kommentar