Modernistiske Trekk I Storby-Natt, Byens Metafysikk Og Solaris Korrigert
Innledning
Den modernistiske lyrikken belyser menneskets opplevelse av det moderne samfunnet. Diktene har ofte en eksperimenterende form og bryter med tradisjonen og konvensjonene for lyrikksjangeren.
Industrialisering, høyteknologi og det urbane liv er emner som går igjen i modernistiske tekster.
Det er også typisk for modernismen at tilværelsen blir skildret som noe uforståelig og kaotisk, noe som kun kan forstås av intellektuelle.
Hvilke modernistiske trekk kommer til uttrykk i Rudolf Nilsens Storby-natt (1925), Rolf Jacobsens Byens metafysikk (1933) og Øyvind Rimbereids Solaris korrigert (2004)?
Utdrag
Et gjennomgående, modernistisk trekk i alle de tre diktene, er bruken av ord som gir assosiasjoner til industrisamfunnet.
I Storbynatt benyttes upoetiske ord som buelamper, asfalt, by, gate, bil og tunnel. Ofte forbindes disse ordene med den kalde, kyniske byen, men Nilsen bruker ordene til å fremstille storbyen som et godt sted.
Ordbruken fremhever det moderne ved samfunnet og hvordan dette oppleves positivt for det lyriske jeg-et.
I onenter, som om byen var noe levende, noe som har omsByens metafysikk kan man se en lignende tendens.
Jacobsen bruker en anatomisk fremstilling av byens komporg og kjærlighet; «Telefonkablenes nervefibre. – Gassledningenes hule blodårer.» (Jacobsen, 1933).
Denne fremstillingen er spesielt modernistisk, da den erkjenner det moderne samfunnet som like naturlig som mennesket selv.
I fremtidssamfunnet som blir skildret i Solaris korrigert, har teknologien blitt en integrert del av mennesket «(Roboter) DEI er lik maur – onli konstructet - ALL er linka til kverodder.
OG dei til meg […]» (Rimbereid, 2004). Til kontrast fra de to eldre diktene, vinkles den høyteknologiske utviklingen som noe negativt.
Det lyriske jeg-et drømmer seg bort fra sitt dystre arbeiderliv, og håper på at 2. personen og han kan treffes.
Diktene kombinerer hverdagslige og/eller upoetiske elementer med høypoetiske ord og uttrykk. I Storby-natt skildres en vanlig kveldstur i byens gater.
Dagligdagse objekter som hus, bil og gate, kombineres med poetiske ord som konkylje, skinn og drømmer.
Byens metafysikk bruker tunge ord, som både er upoetiske og ikke spesielt hverdagslige, som for eksempel nervefibre, gassledninger og avgrunn.
Legg igjen en kommentar