Innholdsfortegnelse
Immanuel Kants redningsaksjon
Statsidealer og Frihetsidealer på 1600- og 1700-tallet
- Frankrike og eneveldet
- Naturretten
- Mennesket i naturtilstanden
Den engelske revolusjonen
- Magne Carta-tradisjonen
- Borgerkrig og republikk
- The Glorious Revolution
- John Locke og friheten
Den Amerikanske revolusjonen
- The Boston Tea Party
Den franske revolusjonen
- Revolusjon og menneskerettigheter
Den franske revolusjonen
- Revolusjon og menneskerettigheter
Utdrag
o Den britiske empirismen til Locke og Hume var en utfordring for mye av filosofien på 1600 og 1700-tallet.
o Immanuel Kant, tysk filosof, var rystet av Humes skeptisisme. Kant var kanskje en av Europas viktigste filosofer.
o En av Kants mest kjente verk er Kritikk av den rene fornuft. Prøver å imøtegå Humes resonnement om at ingen sikker kunnskap er mulig.
o Konkrete undersøkelser er nødvendig for at vi skal lære mer om den verden vi lever i.
o Kant kaller erfaringbasert kunnskap for aposteriorisk.
o For at man skal få noe ut av sanseutrykkene, må de framtre for oss i tid og rom. Tingene i verden befinner seg på et sted, og de opptrer i en kronologisk rekkefølge. Gjorde det ikke det ville de vært skyggebilder for oss.
o Kant kaller tid og rom for anskuelsesformer.
o Menneskets bevissthet er ikke bare en passiv mottaker av sanseinntrykkene.
o Kant snakker om 12 forstandskategorier som filtrerer erfaringene, slik at de blir meningsfulle.
o Prinsippet av kausalitet(ÅRSAK-VIRKNING) og substans(UTSTREKNING) er to av forstandskategoriene.
o Humes kritikk av årsaksloven var at den ikke kunne bevises.
o Kant hevder at det er en nødvendig sammenheng mellom årsak og virkning. Hadde vært kaos hvis det ikke hadde vært slik.
o Tid og rom må eksistere før vi har mottatt et eneste sanseinntrykk. Vi kan dermed ha sikker kunnskap om virkeligheten.
---
o I 1572 ble tusenvis av hugenottene massakrert i Paris, og konfliktene fortsatte i årene som fulgte.
o Katolikkene vant kampen om tronen, og alliansen mellom katolikkene og kongemakten var sikret.
o 1598= partene ble enige om toleransediktet i Nantes, og Hugenottene skulle ikke bli forfulgt.
o På 1600-tallet ble kongen i Frankrike mer eneveldig.
o Begrunnelsen for en sterkere kongemakt ble gitt av juristen Jean Bodin. Han reagerte på religionsfeidene og mente at samfunnet trengte et mektig overhode. All makt måtte være samlet i på en hånd.
o Hvis makten var delt ville staten kollapse og det ville bli kaos i samfunnet.
Legg igjen en kommentar