Innholdsfortegnelse
To sannhetsteorier
- Korrespondanseteorien:
- Koherensteorien:
- Konklusjon:
Descartes 1596- metodelære
- Feks:
- Analyse:
- Syntese
- Fire regler
Kants kunnskapsteori
Utdrag
To sannhetsteorier
For at det skal være mulig å vise at noe er sant, må man ha en fremgangsmåte som gjør det mulig å skille mellom det som er sant og det som er falskt. Viktig å undersøke hva sannhet er. Det er to teorier:
Korrespondanseteorien: Det er sannet hvis det er samsvar mellom oppfatninger og de faktiske forhold. Feks, det er snø ute og alle ser det.
Koherensteorien: Et erfaringsutsagn er sant bare hvis det er i overenstemmelse med en sammenhengende helhet av andre erfaringsutsagn.
Blir ofte brukt i historieoppfatningen. Begrunne at en historisk påstand er sann. Man behøver ikke forklare forholdet mellom oppfatninger og faktiske forhold.
Teorien skal passe inn i en annen teori. Sikkerheten ligger i sammenhengen mellom bestanddelene i vår kunnskap. Problemet er at dersom tankesystemet er feil blir også forklaringen feil.
---
Kants tanker om fornuftens plass og fornuftens evner og begrensninger, også omtalt som erkjennelsesteorien, er noe av det som har gitt han en sentral plass i filosofien.
Kant på sin side var ikke enig med Humes som kun la sanseerfaringene til grunne, han mente nemlig at både fornuften (det rasjonelle) og sansene (det empiriske) var noe man måtte ta hensyn til.
Spørsmålet Kant strev med innenfor erkjennelsesteorien var hvilket forhold det var mellom sansene og fornuften.
Det grunnleggende problemet han tar opp er forholdet mellom begrepet og gjenstand, eller tenkning og sansing.
Kant mener at både rasjonalistene og empiristene blander sammen disse begrepene, han selv setter derimot et sterkt skille mellom det å tenke seg en gjenstand og det å erkjenne en gjenstand.
Tenkning og innhold, forstand og sansing er skilt fra hverandre, og for å gjøre erkjennelse mulig må disse forenes. Med dette mener han at erkjennelsen alltid består av to deler, sansene og tenkning (fornuften).
Han mente at anskuelsesformene (rom og tid) formet sanseinntrykkene. Hvis sanseinntrykket er som vann så er anskuelsesformene som en kanne som gir vannet en viss form når vannet helles i den.
Sanseinntrykkene er altså ikke noe vi mottar passivt (vannet), men vi former disse (kannen). Eller sagt i bilder på en annen måte; det er som om vi skulle blitt født med noen slags fargete briller.
Legg igjen en kommentar