• Psykologi
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 6
  • Ord: 1214

Innledning
Hvilke faktorer er det som påvirker ungdommer til hvem de er? Dette skal bli diskutert i denne fagteksten.

Alle ungdommer er ulike, og spesielt når det kommer til sosial kompetanse og sosialisering både generelt, og i grupper.

For å kunne drøfte hvordan sosialiseringsprosessen, sosial kompetanse og gruppetilhørighet kan være med på å påvirke ungdommer, må man først ha kunnskap om hva sosialiseringsprosessen er.

Dette kommer frem i første del av denne teksten, deretter blir sosial kompetanse og gruppetilhørighet diskutert.

Sosialiseringsprosessen er en prosess som former oss til å fungere i samfunnet, som handler om å tilpasse seg ulike miljøer, og kunne leve sammen som en gruppe.

Man må altså lære seg å leve etter reglene som er satt i samfunnet, og de normene og verdiene vi har i miljøet rundt oss.

Normalt, defineres sosialisering som en prosess som begynner ved fødselen, der vi tar til oss og innordner oss det verdi- og livsmønsteret som omgir oss. (Gjøsund, Huseby, Barstad og Sjøberg, 2016, s. 33).

Først har vi primærsosialiseringen, som er den første og mest gjennomgripende oppdragelses- og påvirkningsprosessen, og den bidrar til å forme personligheten din. (Gjøsund, Huseby, Barstad og Sjøberg, 2016, s. 34)

Denne prosessen går altså mest ut på hva man lærer av foreldre og familie, og eventuelt nære venner, og hvordan de påvirker deg.

Utdrag
Gruppetilhørighet er noe som også kan trekkes inn i sosial kompetanse, nettopp fordi den sosiale kompetansen er viktig for å kunne passe inn i ulike grupper.

Det å passe inn, er en viktig del av sosialiseringsprosessen og det sosiale livet til ungdommer. Derfor er gruppetilhørighet ofte noe som ungdommer trenger.

Men hvorfor lager man grupper, og hvorfor har spesielt ungdommer et behov for å være med i grupper?

Den gruppen man søker til, og hvilke muligheter vi har for å få tilfredsstilt nye behov innenfor gruppen, kommer an på hvilke behov man ønsker å få dekt.

Når man blir med i en gruppe, er det ofte fordi man føler at man har noe til felles med de andre gruppemedlemmene, for eksempel at de engasjerer seg for det samme som deg, eller at man kan samarbeide om noe i lag.

Man har altså behov for å være med i en gruppe, fordi det gir mennesker noe de trenger. (Gjøsund, Huseby, Barstad og Sjøberg, 2016, s. 75)