Innledning
Samene regnes som Norges urfolk. De fantes i Nord-Norge før germanske nordmenn, og de viderefører en eldgammel kultur.

Samene har bevart en gammel nomadisk kultur, mens folk i Sør-Norge gikk over til jordbruk og ble bofaste.

Norge har aldri vært et monokulturelt land, og mange ville at samene skulle assimileres og at deres kultur skulle forsvinne.

Samene har opp gjennom sin historie hatt store utfordringer, som fornorsking. Fra starten av 1700-tallet til moderne tider har samene blitt utsatt for assimilering fra den norske staten og Norges majoritetssamfunn.

Utdrag
Samene har nasjonaldag den 6. februar, hvor de feirer samefolkets første nasjonalmøter som samlet Nordens samer til ett folk.

Urfolkets rettigheter sier at de har de samme rettighetene som majoritetsbefolkningen. I tillegg har samene rett til å fastholde sin kultur og videreføre den til barna sine og ikke minst stemme ved valg på sametinget dersom de er med i valgmanntallet.

Samene har folkedrakt, språk, folkemusikk, nyhetskanal, flagg og parlament. De har retten til å stemme på både stortinget og sametinget.

De pleide å ha sin egen religion, sjamanistisk naturreligion, som dreier seg om at livløse gjenstander, som trær, har sjeler, men fra slutten av 1970-tallet gikk de for meste over til kristendommen.

Likevel er det fortsatt noen samer som prøver å holde på den samiske religionen i livet. Samenes nasjonalsang er en sang med mye historie mellom linjene.

Nasjonalsangen deres handler derfor blant annet om at de har sammen seiret gjennom vanskelige tider. Samene lever i og med naturen.

De jakter, fisker og bruker materialer fra den til både våpen og kunst. Derfor er det kanskje ikke så rart at samenes nasjonalsang inneholder mange skildringer av naturen.

I tillegg er naturen brukt til å beskrive samenes samhold. Det beskrives at de har stått sammen gjennom hele fornorskingen og den røffe forhistorien. Den andre verdenskrig ble et vendepunkt i samisk historie.

Den tyske krigsmakten brente en stor del av den østlige delen av Sápmi, før de trakk seg tilbake i 1945.

I kjølvann av krigen kom et nytt syn på samene, og det ble et brudd med tidligere tiders fornorskningspolitikk.

Skolepolitikken kom først i fokus hos myndighetene, og det ble bevilget midler til samiske lærebøker.

I 1956 oppnevnte regjeringen samekomiteen som skulle arbeide fram en mer prinsipiell utredning av samiske spørsmål.