Små hvite perler

Innledning
Hun satt ensom og stille, uten å gjøre en eneste plutselig bevegelse. Det var nesten som om hun ikke pustet, bortsett fra de dype sukkene som unnslapp henne som regndråper fra himmelen.

Hun kjærtegnet de små, glitrende perlene som hang rundt håndleddet hennes med skjelvende, tynne fingre. Folk gikk forbi henne, men ingen turte å spørre hva som var galt.

De visste at noe var galt. Bare to uker tidligere hadde hun vært livlig og glad, med øynene som glitret i begeistring når hun så på perlene rundt håndleddet sitt. Men nå var all energi sugd ut av henne, som en hårføner i revers.

Hun var kledd i svart og hadde håret sitt trukket tilbake i en hestehale som hang nedover ryggen. Øynene hennes var mer grå enn blå, og selv om hun så ut som om hun var helt utslitt, hadde hun aldri grått en eneste tåre.

Utdrag
Bare hun visste hva som plaget henne, kanskje med unntak av én person. Ingen kunne si hvem, hva, hvorfor eller hvordan, men når hun sukket og satt sammenkrøpet og alene, virket det som om det var på grunn av en spesiell person.

Hun stirret ned på de hvite, runde og glitrende perlene, som om hun skulle ønske at de var mer enn bare smykker.

Og når en gutt la merke til henne, med det blonde håret som falt nedover skuldrene og de lange, drømmende bena, så var det klart at det var en spesiell person som hun tenkte på.