De Hvite Bussene

Innledning
Da krigen nærmet seg slutten og de allierte nærmet seg hjertet av Tyskland, ble også flere konsentrasjonsleirer berørt.

Noen av disse leirene ble evakuert og fangene ble overført til andre leirer som var lenger unna frontlinjen.

Mens noen av leirene ble evakuert med kjøretøy som biler og busser, måtte de fleste av fangene gå til de nye leirene.

Disse marsjene fikk senere navnet "dødsmarsjene". Når tyskerne innså at de kom til å tape krigen, sto de overfor et dilemma.

De kunne enten la de allierte overta fangene, men da ville de få vite nøyaktig hva som hadde skjedd inne i leirene.

Eller så kunne de drepe alle fangene, men da ville de allierte finne spor etter massemordene og verden ville hate det tredje riket enda mer.

Utdrag
Den niende mars 1945 ble en operasjon startet med rundt 280 personer og 75 kjøretøy, inkludert ambulansebusser, lastebiler, personbiler og motorsykler, som ble malt hvite og merket med store røde kors og svenske flagg.

Motorsyklene ble hoppet over da de var vanskelige å male hvite med merker. En mobil verksted og kjøkken var også med på aksjonen, sammen med et tankskip som ble brukt som hovedkvarter i Friedrichruh.

Sachsenhausen og Dachau leirene ble først tømt for norske og danske fanger, før bussene kjørte kryss og tvers av Tyskland for å redde alle fanger uansett om de var jøder eller NN fanger.

Trygve Bratteli, som senere ble statsminister, ble reddet fra Vaihingen-leiren. I april fikk de hvite bussene tillatelse til å flytte fangene til Danmark istedenfor Neuengamme, som var den opprinnelige planen.

Jyllandskkorpset ble satt inn for å frakte fangene fra Neuengamme til Danmark og deretter hjem, med 120 danske biler, busser og motorsykler og 300 sjåfører, leger og sykepleiere. Et mottakssenter for konsentrasjonsleirfangene ble etablert i Ramsløsa Brunn ved Helsingborg.