Innledning
"Wow, du klarte veddemålet! Nå er det opp til deg," sier både Ola og jeg mens vi ser på Hans. Det er spennende på en barnslig måte å sitte her og bytte på den lille flasken.
Vi veddet på at han ikke ville tørre å stjele alkohol fra faren sin, men det gjorde han. Så nå er det opp til ham å bestemme hvem som skal gjøre hva. Hvis personen ikke tør eller ikke klarer oppgaven, blir de utestengt.
"Jeg vedder på at du ikke tør å knuse vinduet til Mia!" Han ser meg dypt inn i øynene mens han sier det. Jeg kan føle blodet forlate ansiktet mitt. Oppgavene har bare blitt verre og verre, og dette er den verste så langt.
Det var egentlig bare moro i begynnelsen, med oppgaver som å gjøre eller si noe flaut foran folk, men nå har det blitt alvorlig. Jeg prøver å svelge fra den lille flasken, men det går ikke. Jeg spytter det ut igjen.
Utdrag
Jeg står utenfor huset med en stein på størrelse med et kålhode i hånden. Jeg trekker hånden bakover og kaster steinen, og de andre følger etter.
Vi skriker og ler, men egentlig er situasjonen ikke morsom. Vi ler antageligvis på grunn av alkoholen. Ja, det må være det. Det er ikke min skyld!
"Hei, de kommer!" roper Ola. Han og Hans begynner å løpe mot veien, mens jeg løper mot skogen og huset mitt. Jeg fortsetter å løpe langt bort fra Mia, Ola, Hans og alt annet.
Til slutt orker ikke beina mine mer, og jeg faller ned på bakken. Jeg kan føle hjertet mitt dunke i brystet, og musklene i leggene mine verker.
Jeg tar opp mobilen og ser en melding fra mamma, men jeg sletter den uten å åpne den. Jeg lukker øynene og nyter nattens fredelige lyder mens jeg ligger der.
"Har du hørt det? Noen har vandalisert huset til Mia!" Mari ser rett på meg, og det virker som om hun vet noe.
"Nei, seriøst?" jeg ser henne rett inn i øynene og lyver.
Legg igjen en kommentar