• Norsk
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 5
  • Ord: 1090

Innholdsfortegnelse
Del A
- Bølgene opplevelse
Del B
- Alder er bare tall

Utdrag
Teksten «Uæææ, ta bort paraplyane» er skrevet av Ingelin Røsseland. Det er et essay og ble gitt ut i debattboken «sånn er det bare» i 2013.

I denne essayen bruker Røsseland livets erfaring for å fremme et budskap, ved bruk av de forskjellige apellformene. I denne essayen kommer de retoriske apellformene tydelig frem for å underbygge argumentene sine.

Teksten er troverdig dersom Røssland beskriver hennes opplevelser under de forskjellige landene hun har bodd i.

---

I denne analysen skal jeg ta for meg novellen «Hun gråter ikke». Novellen er skrevet av Naja Marie Aidt og ble utgitt i 2006 som en del av novellesamlingen Bavian.

Tre og et halvt år gammel Anika er med på en tur med faren sin for å besøke besteforeldrene sinne. Under denne reisen blir vi kjent med Anikas følelser og tankegang.

Vi ser at forfatteren bruker patos som er en av appelformene i retorikken. Patos vekker følelser hos publikum, og dette kan vekke følelser hos publikum som for eksempel at hun gråter.

I denne novellen blir vi kjent med Anika, en tre og et halvt år gammel jente. Anika skal være med faren sin på en reise, mens mor og lillesøster er hjemme.

Anika sinne følelser i handlingsforløpet er sentrale. Selv om vi ikke får vite noe om hennes tanker eller følelser kan vi likevel forstå henne gjennom handlingene hun gjør og hva hun sier.

Mens Anika og faren venter på toget, møter de på en gammel bekjent av faren. Anika imiterer faren og vennen hans og blir frustrert når dem ler av henne.

Avslutningsvis kommer dem seg inn på toget og Anika og glemmer dukkebagen på perrongen. «Hun gråter ikke» har en tredjepersons forteller.

Dette kan vi se fordi forfatteren bruker ord som de, han eller hun. Selv om novellen ikke er skrevet i førsteperson, kan vi forstatt fortså Anikas følelser og tanker.

Vi ser dette allerede i første avsnitt « Det er Anika som står på en støvete perrong med dukken sin i en lyseblå bærebag av stoff, foret med tynn blåprikkete plast».

Forfatteren skriver at Anika mor ikke kan være med på reisen fordi hun er så trett. Sjalusien tar over Anika følelser og hun mener at dette er på grunn av lillesøsteren som «sover hele tiden». .