Innledning
Jeg satt og så på TV da jeg hørte en bil kjøre inn på gården. Jeg gikk bort til vinduet og så at det var onkelen min som kom.
Mitt første instinkt var at pappa hadde vært i en bilulykke, og at onkelen måtte kjøre i hans sted. Men da jeg så onkelens ansikt, som var kritthvitt med røde øyne, skjønte jeg at det var noe mer alvorlig.
De to så veldig like ut, så jeg kunne ikke forstå hva som hadde skjedd. Da onkelen og pappa kom inn døren, gikk de rett opp i andre etasje.
Onkel tok tak rundt meg og begynte å gråte, og jeg forstod at noe fryktelig hadde skjedd. Han fortalte meg at mamma var død, og jeg følte at alt falt sammen rundt meg.
Jeg begynte å gråte så mye at jeg ikke kunne fatte at det var virkelig. Alt virket så dødt og meningsløst, og jeg ble rasende.
Jeg slo i veggen og falt sammen i sofaen mens jeg fortsatte å gråte. Jeg kunne ikke forestille meg hvordan jeg skulle klare meg uten mamma, som alltid hadde vært der for meg når jeg trengte trøst, hjelp og gode råd.
Utdrag
Da vi dro til begravelsesbyrået i byen, begynte vi å motta mange meldinger og telefonanrop på vei dit. Det var tydelig at folk brydde seg om oss, og det var en trøst i en tung tid.
Ved ankomst snakket damen som jobbet der med oss om hva som hadde skjedd med Eva. Det viste seg at hennes mann hadde dødd på samme måte for et år siden.
Vi delte våre erfaringer og følelser om tap og sorg før vi begynte å se på brosjyrer med layouter, sanger og bilder til begravelsen.
Bjørn Eidsvågs "Eg Ser" var en av mammaens favorittsanger, så pappa og jeg var enige om at vi skulle ha den med i begravelsen uansett.
Jeg satt med tårer i øynene nesten hele tiden og var ofte dypt inne i mine egne tanker. Jeg tenkte på alle de gangene mamma var syk og hvordan pappa og jeg hadde støttet henne gjennom årene.
Dette ga meg litt trøst og jeg følte meg mer positivt innstilt. Vi valgte til slutt sangene "Eg ser", "Amazing Grace", "Alltid freidig når du går", "Å leva, det er å elska" og noen mindre sanger.
Vi fant også et hvitt kors som vi skulle plassere på graven inntil vi fikk gravsteinen på plass.
Legg igjen en kommentar