Innledning
Fiskeren mistet kontrollen over situasjonen. Den andre fisken hadde også klart å frigjøre seg fra kroken.
Han følte seg svimmel, og lydene rundt ham ble borte. En følelse av svik bredte seg i ham. Han følte seg forlatt av Gud og av alle andre.
Han visste at han måtte sløye tre fisker, det var en stemme i hodet hans som stadig gjentok: "Tre fisker. Du må sløye tre fisker." Selv om han hadde sløyet en fisk før, så var det tre som var målet.
Det var som en støpt beskjed i hjernen hans. Han hadde nå to fisker igjen, og helvetesmaskinen sprengte snart.
Utdrag
Moren satt på kjøkkenet med et krus mellom fingrene, fingre som var lange og tynne som pianonøkler. Ved siden av henne satt en mann med brunt hår som var samlet i en hestehale.
Det var noe kjent ved ham, kanskje en jeger eller en fuglekikker. Moren brast ut i entusiasme: "Lovise, du må hilse på Storm. Han kommer fra Finnmark og vil være her i noen uker.
Han skal observere og hjelpe oss. Det er statens løsning for å få ting til å gå bedre for oss." Lovise tvang frem et smil og strakte forsiktig ut hånden: "Lovise," sa hun.
Han svarte med et fast håndtrykk: "Storm. Mitt navn er Storm. Hyggelig å møte deg."
Fisken nappet på kroken og han kjente gleden boble i brystet. Endelig skulle han få sin revansj, denne gangen skulle han klare det.
Han skulle beholde roen og ta seg av fisken én etter én, uten å miste grepet. Fiskeren visste at han kunne bli som en helvetesmaskin i kampen mot fisken, men nå måtte han ha kontroll over seg selv.
For han visste at bare da ville han klare å slakte fisken på en verdig og effektiv måte.
Lovise stirret på Storm med øyenbrynene trukket sammen. Hun lente seg litt framover og sa: "Du virker ikke helt overbevist om det du jobber med."
Storm tok en slurk av teen sin og så ned på koppen før han svarte: "Nei, ikke alltid. Men det er en jobb og noen må gjøre den."
Lovise nikket og tenkte at hun skulle grave litt dypere i hva som egentlig foregikk i Storms jobb.
Legg igjen en kommentar