Innledning
Det var en grå og kjedelig fredagsettermiddag, med kun 10 minutter igjen til skoleslutt. Mine tanker var helt oppslukt av den kommende festen som skulle finne sted på landet senere på kvelden.
Det var en fest alle ville delta på, og jeg var ikke noe unntak. Jeg hadde allerede deltatt på alle festene siden sommerferien, og hver eneste en av dem hadde vært fantastisk.
Jeg følte meg fri og endelig populær. Folk beundret mitt lange, blonde hår, og mine slanke og lange bein som fikk alle til å ønske å danse med meg.
Jeg var 16 år gammel og hadde det som virket som det perfekte livet. Endelig ringte skoleklokken og jeg var klar for enda en helg fylt med fest og moro.
Utdrag
Folkemengden fortsatte å strømme til, og de hoiet og ropte for å se en ekte kamp. Det var en brutal kamp, og jeg begynte å føle meg kvalm.
Jeg bestemte meg for å gå å ta en drink i håp om at det ville hjelpe. Der sto Susanne og Kenneth, fyren hun hadde hengt med hele kvelden, sammen med noen andre og røykte noe som så ut som hasj.
"Hei, lillesøster, vil du ha noen?" sa en av dem til meg. Jeg takket ja og håpet det ville hjelpe meg å glemme alt og bli fri. Jeg tok et langt drag, og den gode følelsen tok tak i meg igjen.
Jeg begynte å sjangle mot slåsskampen igjen, men jeg kom ikke langt. Svimmelheten tok tak i meg, og jeg følte en sterk kvalme i magen.
Alt ble uklart, hodet mitt dunket som en motor. Jeg måtte kaste opp to ganger før alt ble svart. Jeg våknet på bakken en stund senere, ingen hadde lagt merke til at jeg hadde besvimt - heldigvis!
Harald kom bort til meg med en blodig nese og et kutt i pannen etter å ha fått en flaske i hodet. Rasende spurte han hvorfor jeg hadde klint med en annen person.
Jeg forsøkte å dikte opp en løgn om at personen holdt meg fast og truet meg, men Harald lo ondskapsfullt og avslørte at han visste at jeg faktisk ønsket den andre personen.
Jeg ble trist og forsøkte å gi Harald en klem for å vise at jeg var lei meg, men han kalte meg en hore og dyttet meg vekk. Han forlot festen og sa at han aldri ville ha noe mer med meg å gjøre.
Legg igjen en kommentar