Innledning
Jeg orker ikke lenger. Jeg har nå tilbrakt fire uker her inne, og allerede kjenner jeg på kroppen at jeg ikke vil klare å overleve 15 år i denne situasjonen.
Jeg får minimalt med tid ute i frisk luft, og maten jeg får er begrenset til én gang om dagen. Uten vinduer å se ut av, møtes blikket kun av grå vegger, en skitten toalettkum, en skrivepult og en seng som er for liten til å romme hele meg.
Dette tar også på ryggen min, da jeg må ligge i ubehagelige posisjoner hver natt. Jeg er bare én av mange som sitter her inne i fengselet, fordi jeg har våget å uttrykke mine egne meninger.
Utdrag
Da jeg var rundt 14 år begynte jeg å uttrykke meg selv, men jeg var for feig til å gjøre det under mitt eget navn. Jeg skapte derfor en nettside med diskusjoner, meningsmålinger og et forum.
Jeg hadde mange aktive brukere som ønsket å uttrykke seg på sin egen måte, og jeg følte meg stor selv om ingen visste hvem jeg egentlig var.
Det trodde jeg i alle fall, inntil myndighetene fant ut om nettsiden min og fengslet alle som var over 16 år og brukte siden aktivt.
De tok meg også fra mine foreldre og sendte meg til et barnehjem. Hadde jeg vært over 16 år, ville jeg også ha blitt sendt i fengsel.
Jeg var sikker på at barnehjemmet var en sikker død. Alle som jobbet der var sure, dårlig betalte og gamle damer som mente at uskikkelige unger som oss fortjente ordentlig straff.
Det var lite mat, mye vasking og rydding. Noen ganger følte jeg meg som Annie i de filmene jeg så på når jeg var mindre.
Men jeg fikk mitt eget rom på barnehjemmet, og selv om det ikke var stort, var det stort nok til å ha en seng og en skrivepult.
Jeg skrev tekster om ytringsfrihet, hva det er og hvorfor vi trenger det. Jeg skrev også om hvordan det er å være i et barnehjem og hva som faktisk skjer med barna der.
Når jeg var ferdig med en tekst, la jeg den nederst i den lille vesken jeg hadde fått av mamma før jeg dro.
Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med alle tekstene mine, men jeg var sikker på at jeg var personen til å gjøre noe.
Jeg ble endelig løslatt fra barnehjemmet da jeg var 16 år og sendt hjem til mine foreldre. Jeg kan fortsatt ikke tro hvordan barnehjemmet blir brukt.
Det skal være et sted for barn som ikke trives hjemme eller som ikke blir ønsket av foreldrene sine. Men her blir det brukt som et ungdomsfengsel.
Legg igjen en kommentar