Innledning
Vi sto midt i rommet, omgitt av knust glass og blodflekker på det persiske teppet. Jeg holdt en blodig kniv i hånden, og foran meg på bakken lå Anders livløs.
En dam av blod dannet seg rundt kroppen hans. Tårene rant mens jeg tenkte tilbake på den dagen da alt startet. Det var ment som en spøk, en vits fra hans side.
Han var alltid så morsom. Plutselig følte jeg en beroligende hånd på skulderen min. "Du gjorde det eneste riktige, Ragnar," sa stemmen til min beste venn, Arne.
Jeg tok av meg den svarte skinnhansken min og plukket opp årsaken til at jeg nå var en morder: gullringen.
Ringen hadde fanget oppmerksomheten vår samtidig, og lå nå i en åpen eske med en prislapp på 99 999,50 kroner.
Utdrag
Etter at de andre hadde forlatt meg, sjekket jeg e-posten min og fant en ny melding fra Arne. "Jeg har tenkt på dette, vi må gjennomføre ranet.
Anders' plan er for god til at vi kan la det gå," skrev han. Ansiktet mitt ble stivt og uttrykksløst som en dødsmaske.
Hvis dette ender i katastrofe, vil jeg fullføre det likevel. Jeg så ned på de vertikale arrene på underarmen min og tenkte tilbake på den gangen jeg var så nær ved å avslutte alt.
Dagene gikk og torsdagen nærmet seg sakte men sikkert. Jeg ble gradvis mer sikker på at dette kom til å gå galt, men jeg måtte gjøre det.
Det var mitt eget personlige eksperiment. Endelig kom torsdagen. Tiden føltes like sakte som gresset vokste.
Ventetiden var lang, men til slutt var det på tide å gå ut av huset kl. 00:30. Natten var kald og mørk, og omgivelsene gjenspeilet humøret mitt. Snart ville jeg være på stedet.
Jeg var alene på møtestedet og ventet spent. Kniven jeg hadde gjemt i lommen, kjentes som et tungt ansvar på låret mitt.
Plutselig dukket Arne og Anders opp, med noen minutters mellomrom. "Som David Toska sa før NOKAS-ranet: Da går vi for gull," sa Anders med en bestemt tone. Jeg la merke til den store hockeybagen han bar på skulderen, og lurte på hva som var i den.
Legg igjen en kommentar