Innholdsfortegnelse
Liberalismen
John Locke:
Adam Amith:
Marxisme
E. Bernstein – sosialdemokrat:
Den russiske revolusjonen:
Bakenforliggende årsaker:
Partiene
1905-revolusjoen
Konsekvenser
Første verdenskrig
To revolusjoner på ett år
Andre revolusjonen:
Konsekvenser av den russiske revolusjonen?
Utdrag
John Locke, den politiske liberalismens far. Gikk inn for maktspredning. Altså lovgivende og udøvende makt. Kongemakten blir splittet i to. Stortinget og regjeringen.
Han la vekt på eiendomsretten. De som eide var verdig til å få stemmerett. Han var proteksjonist, så ville beskytte hjemlandets varer gjennom toll og avgifter.
Han var for rettslig likhet(lik rett til f.eks. utdannelse, problemet var pengene som han ikke brydde seg om.
Likhet for loven, likt straffet), men ikke sosial og økonomisk likhet. – to ideologier som står i mot hverandre. Kommunismen og liberalismen. Locke var borgerskapets filosof.
Understreker folkets suverenitet og opptatt individenes frihet og likhet.
Staten skulle verne eiendomsretten , holde orden og føre en proteksjonistisk økonomi, men skulle ikke drive med handel og industri. Økonomien skulle være privatkapitalistisk.
---
• Adam Smith er den økonomiske liberalismens far. Grunnlegger av sosialøkonomien. Står for frihandel og fritt marked.
Er når prisen for en vare blir bestemt ut i fra forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Han er mot proteksjonisme. Mener varer og produksjon er det som avgjør landets rikdom.
• Begge disse to er relevante i dag, for teoriene har vært anvendt i vesten lenge. Dette er klassisk liberalisme.
---
• Hvordan de mente samfunnet burde være kommer til utrykk i forestillingene om det kommunistiske samfunnet. Danner grunnlaget for marxismen.
Gir utrykk fro marxog engels syn på historieutviklingen, forutsigelse om historiens gang , moralske og politiske synspunkter og revolusjonerende sinnelag.
• Historien hat gjennomgått ulike stadier. Oldtidens slavesamfunn, føydalsamfunnet, det borgerlige samfunn( i dag), proletariats diktatur(sovjet1917.1991), klasseløse samfunnet(kommunisme)
• Alle overgangene skyldes økonomiske motsetninger. Innvending: Vanskelig å forstå at alle endringer eller revolusjoner kan forklares utelukkende gjennom økonomiske prosesser.
Så skyldes ikke politiske revolusjoner. Det endelige stadiet er det klasseløse samfunnet, men før det må det være proletariatets diktatur.
• Historien utvikler seg som et resultat av at en klasse utbytter en annen. I overgangsperioden må arbeiderklassen utøve statsmakten, og sørge for at den tidligere herskende klassen ikke tar makten tilbake.
Når klassene forsvinner, forsvinner proletariatets diktatur, og det nye samfunnet kan bli en realitet. • Historiens utvikling gjennom stadier har sitt grunnlag i klassekampen.
Legg igjen en kommentar