Innholdsfortegnelse
1) Hva gikk kritikken mot Arendts dekning av Eichmann-saken ut på? Svar kort.

2) Gjør rede for og drøft Arendts politiske filosofi med utgangspunkt i rettssaken mot Adolf Eichmann og med utgangspunkt i begrepene ondskapens banalitet, natalitet og pluralitet.

3) Er det en kvalitativ forskjell på en intendert ond handling og en ikke-intendert ond handling? Begrunn svaret.

4) Hva er forskjellen på en rett og en rettferdig handling? Se event: https://www.youtube.com/watch?v=wmBSIQ1lkOA (Hannah Arendt’s final speech)

5) Fraskriver man seg det moralske ansvaret for en handling når man handler på ordre? Begrunn svaret ditt.

Vurderingskriterier:
- Under middels
- Middels
- Over middels
- Faglig innhold
- Refleksjonsnivå
- Evne til å forklare med egne ord
- Argumenterer nyansert for og mot med begrunnelser på oppgave 5
- Kilder

Utdrag
1) Hva gikk kritikken mot Arendts dekning av Eichmann-saken ut på? Svar kort.
Adolf Eichmann (1906-1962) var i en rettsak i 1961 for hans deltakelse i holocaust.

Han sto bak organiseringen og logistikken for deportasjonen av jødene. Eichmann var en tysk SS-offiser og ble kalt «hjernen» bak transporteringen av jøder til konsentrasjonsleirer med jernbanen.

Etter krigen rømte han til ulike områder i verden og ble til slutt fanget og arrestert i 1960 i Argentina. Derfra ble han overført til Israel og skulle stilles for retten for hans forferdelig forbrytelser.

Før rettsaken startet ble Hannah Arendt tilbydd om å dekke saken for The New Yorker i Jerusalem.

Hannah Arendt (1906-1975) var en anerkjent filosof som vare både jøde og tysk. Arendt hadde skrevet mange viktige verk blant annet om totalitarismen og hadde flyktet fra Tyskland til USA under andre verdenskrig.

I løpet av perioden til rettsaken publiserte Arendt flere artikler for den amerikanske avisen. I 1963 publiserte hun boken Eichmann i Jerusalem. En rapport ondskapens banalitet.

Analysen hennes var og er også i dag kontroversiell. Mye av kritikken som Hannah Arendt fikk var at hun så Eichmann som et menneske og mente at han verken var ond eller et monster som aktoratet prøvde å fremstille han.

Arendt kritiserte også at jødene hadde en del av skylden til holocaust. De jødiske lederne og organiseringen deres under krigen var med på å at det ble så mange ofre.

Eichmann kunne ikke dømmes for hele nazi-bevegelsen fordi han bare var et lite ledd i det store og det hele mente hun.

Hannah Arendt uttrykket også at Eichmann bare fulgte ordre og tenkte ikke over hva han gjorde.