Innledning
Selv om Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven hadde forskjellige syn på Nasjonalromantikken i Norge, var deres tanker og ideer likevel avgjørende for utviklingen av nasjonsbyggingen i landet.

Ved å fremme et sterkt og autentisk norsk kulturarv, skapte nasjonalromantikken en følelse av nasjonal enhet og identitet blant folket.

Dette ble spesielt viktig i en tid da Norge var underlagt svensk overherredømme og måtte kjempe for sin selvstendighet.

Dermed kan vi betrakte Nasjonalromantikken som en sentral faktor i utviklingen av norsk nasjonalisme og den moderne norske identiteten.

Utdrag
Romantikken i Norge strakte seg fra rundt 1800 til den ble erstattet av realismen på 1850-tallet. Den norske romantikken var preget av nasjonalromantikk, som bygde på den kulturelle interessen for det nasjonale.

Denne bevegelsen oppstod tidlig på 1800-tallet i land som var splittet inn i mange små stater, spesielt i Tyskland, hvor ideen om nasjonalstater oppstod. Det var også herfra romantikken kom til Norge via København.

Maurits Christopher Hansens "Luren" regnes som Norges første bondefortelling og viser tydelig påvirkning fra tysk romantikk i både innhold og skrivestil.

Litteraturen i romantikken hadde ofte nasjonale motiver, og handlingen ble ofte lagt til den norske landsbygda.

Bonden i novellen fra 1819 var et prakteksemplar av en norsk storbonde, slik som romantiske forfattere trodde bøndene var, eller hvordan de ønsket at de skulle være - en ekte og opprinnelig nordmann.

Landsbygda var det romantikerne kalte "det egentlige Norge", selv om de fleste ikke kjente til landsbygda og befolkningen særlig godt.

Norge var i stor grad en selvstendig stat etter at unionen med Danmark ble oppløst i 1814. Selv om vi var underlagt Sverige, hadde vi vår egen Grunnlov.

Dette styrket den nasjonale interessen og begeistringen, og det ble viktig å ha en nasjonal kultur. Embetsmennene hadde den politiske makten i regjeringen og embetsverket, til tross for at majoriteten av de med stemmerett var bønder.

Likevel var det i denne overklassen det fantes en sterk interesse for det norske, for norsk natur og ikke minst for den idealiserte norske bonden.