Innledning
Kameratene mine var imponert over den fete bilen til Johan, med saueskinnstrekk, de nyeste felgene, hengende wonderbaum og en skyhøy spoiler.
Selv om bilen var kul å se på, var det egentlig ikke noe som engasjerte meg så mye. Vi var på vei til en filmkveld, men det så allerede ut til at vi ville bli forsinket på grunn av min venns interesse for bilen.
Selv om jeg ikke var spesielt imponert, var mine kamerater fascinert som to lyse klinkekuler. Selv om vi hadde en avtale, var det tydeligvis ikke noe som kunne stoppe min venn Peder fra å beundre Johan's bil.
Utdrag
Menns status blant hverandre blir ofte målt ut fra bilen de kjører. Jo dyrere og mer imponerende bil, desto høyere på rangstigen blant de mest suksessfulle føler de seg.
Når de kjører gjennom byens største kryss og gir speed-pedalen det lille ekstra trykket, slik at det kommer et høylytt "vrrooooom", så føler de seg som konger. For å virkelig toppe det hele, er det å høre et høyt smell fra eksosrøret et must.
I ungdomstiden var det råkjøring som var det viktigste for de fleste. Å kjøre gjennom byens sentrum, med høy musikk og den vakreste jenta ved siden av.
Bilen var et symbol på hvem de var. Flammer langs sidene på bilen, mørke vinduer og neonlys under bilen.
De kunne kjøre runden i søvne og dekkene etterlot seg lange merker i asfalten mens de svingte rundt hjørnene. Etterpå målte de lengden på merkene og vinneren ble hyllet som en helt.
Faren min har fortsatt kallenavnet "15-meter-Tore" blant vennene sine. Det var en varm sommerdag i juni i 1973 da han fikk til en skikkelig god sladd i det som nå kalles "Ellingsen-svingen", og etterlot seg et tolv meter langt hjulspor.
Stakkars Ellingsen ble vekket fra sin daglige middagslur av et høyt skrik som skar gjennom luften, og han sprang opp fra sofaen og bort til vinduet for å se hva som hadde skjedd.
Legg igjen en kommentar