Innledning
Teksten ”Lekser kun for leksenes skyld” er skrevet av Geir Tangen. Emnet forfatteren har valgt å bruke er skole.

Det er en argumenterende saktekst som ble publisert den 27. september 2011 i et debattforum.

Tangen stiller spørsmålene ved om leksene egentlig er til nytte, og argumenterer rundt dette.

Hovedsynspunktet er det samme som tittelen; ”lekser kun for leksenes skyld?”.

Hensikten med teksten er å oppnå en tankevekker hos leseren mens den samtidig taler direkte til leksegiverne selv - lærene. Forfatteren deler egne synspunkter og har tilpasset innholdet etter mottakerne.

I analysen min skal jeg trekke frem ulike argumentsmetoder og virkemidler han har brukt, og gjennomgå hvordan han får frem synspunktene sine.

Utdrag
Tangen stiller flere retoriske spørsmål direkte til lærerne selv, personene som står bak leksene.

Her spør han mottakerne, i dette tilfellet rettet mot lærerne, om leksene de setter opp ikke er gjennomtenkte og i grunn uten mening.

”Da jeg begynte å stille meg de spørsmålene så endret både leksemengde og leksetype seg...” ”... jeg gir MYE mindre lekser nå enn det jeg gjorde før, og jeg gir lekser som jeg personlig mener elevene vil ha et stort utbytte av.”

Igjen bruker Tangen seg selv som eksempel. Virkningen av dette skjulte argumentet gjør at begrunnelsene for synspunktet hans virker enda mer troverdige og holdbare idet han referer til egen erfaring.

Forfatteren stiller en rekke redigerende spørsmål i første avsnitt under underoverskriften ”Evner vi å tenke nytt?”.

Disse spørsmålene blir etterfulgt av svar om hva som kan gjøres med saken. Hvert spørsmål svarer på det forrige, og Tangen kommer motstanderen i forkjøpet når han drøfter mulige løsninger.

”Kan det finnes løsninger vi ikke ser?” spør han som en avslutning på avsnittet, før han i det neste begynner å stille flere spørsmål som leserne skal fundere på.

I påstanden ”kan leksestresset ødelegge like mye for læringen som den bidrar til læring?” antyder Tangen at dette stemmer og argumenterer indirekte for hovedsynspunktet.

Han hevder at lekser ødelegger for hele læringen og mener derfor at lekser i grunn må fjernes.

Til slutt avslutter Tangen teksten med noen nye påstander om at lekser er urettferdig; ”Ressurssterke hjem kan hjelpe sine barn med masse, ressurssvake får det ikke til”.

Han konkluderer med at det finnes mange spørsmål som angår denne saken og vil ikke dra noen konklusjoner om hva som er riktig.