”Lekser kun for leksenes skyld?” | Saksanalyse

Utdrag
Teksten ”Lekser kun for leksenes skyld” er skrevet av Geir Tangen. Emnet forfatteren har valgt å bruke er skole. Det er en argumenterende saktekst som ble publisert den 27. september 2011 i et debattforum. Tangen stiller spørsmålene ved om leksene egentlig er til nytte, og argumenterer rundt dette.

Hovedsynspunktet er det samme som tittelen; ”lekser kun for leksenes skyld?”. Hensikten med teksten er å oppnå en tankevekker hos leseren mens den samtidig taler direkte til leksegiverne selv - lærene.

Forfatteren deler egne synspunkter og har tilpasset innholdet etter mottakerne. I analysen min skal jeg trekke frem ulike argumentsmetoder og virkemidler han har brukt, og gjennomgå hvordan han får frem synspunktene sine.

Forfatteren lykkes godt med å fremstille hovedsynspunktet sitt, og går rett på sak.

Problemstillingen er ikke ukjent for mottakerne og de fleste er antakeligvis enige.

Formen på teksten er bygget opp etter ”den omvendte pyramide” hvor det viktigste poenget kommer først som en innledning, en hoveddel hvor poenget utypes med påstander, retoriske spørsmål med begrunnelser, og en konkluderende avslutning. Innholdet er klart og godt strukturert.

I innledningen putter Tangen inn de vanligste argumentene som blir gitt mot det å gi lekser. Han kommenterer ikke motstandernes synspunkter, men går heller inn på viktigere forhold.

Han har nå presentert saken og kommer etterpå med påstander og argumenterer for disse. Forfatteren kommer med en uttalelse i form av en underoverskrift på neste avsnitt; ”Lekser uten mål og mening”.

Dette er en vurderende påstand som spiller på Tangens egne meninger, men som mottakerne kjenner seg igjen i. Påstanden forekommer dermed ikke personlig men objektiv.

Etter underoverskriften blir påstanden utdypet; ”For det første må vi lærere slutte å gi lekser for leksenes skyld!”.

Hovedsynspunktet ”Lekser kun for leksenes skyld?” blir formulert og mottakerne er ikke uenige i dette utsagnet. I innledningen presenterer forfatteren seg selv ved å skrive at han er lærer og gir derfor lekser.

Tangen bruker dette som et virkemiddel når han setter seg selv som eksempel. Ved å skrive ”vi lærere” virker teksten mer profesjonell og mindre useriøs, siden en lærer selv har skrevet den.

Påstanden om at lærere må slutte å gi lekser for leksenes skyld argumenteres med virkemiddelet ironi.

Motstanderens synspunkter blir latterliggjort når han skriver; ”å gi elevene hjemmearbeid bare fordi vi vil gi dem noe å gjøre på fritiden, eller fordi det hører med en lærers jobb å gi lekser er tøv og grenser til det glade vanvidd”.