Ledelse, kommunikasjon og gruppeprestasjon

Innledning
Det er ingen tvil om at menneskelige ferdigheter – evnen til å kommunisere effektivt med andre, håndtere sosiale relasjoner, og tolke sosiale situasjoner, er kritisk for effektive ledere i dag.

Vi lever i ett kunnskapssamfunn som stadig er i endring, og kommunikasjonen er det som binder oss sammen, gjør at vi utvikler oss, og danner grunnlaget for effektivt sosialt samspill.

Derfor har lederskap, lederstiler, og hvilke personlige- og situasjonelle faktorer som påvirker lederskap blitt mer og mer gjenstand for forskning.

I denne oppgaven skal jeg drøfte hvordan en leder kan påvirke gruppeprestasjon gjennom kommunikasjon. Jeg vil forsøke å belyse problemstillingen gjennom relevant litteratur, forskning, teori og vedleggene tilhørende eksamen. Jeg vil starte oppgaven med å redegjøre for hva ledelse er, da begrepet ikke har en entydig definisjon.

Videre vil jeg redegjøre for hvilke personlige og situasjonelle faktorer som er viktige for effektiv ledelse. Jeg ser dette som formålstjenlig da begrepet «leder» er svært omfattende, og det kan være problematisk å drøfte kommutative effekter i ledelse uten å ha felles forståelse av begrepet.

Ut i fra Kurt Lewin og Hersey og Blanchard sine teorier om lederstiler, vil jeg utpeke noen gode, men og dårlige lederstiler identifisert av dem. Disse vil stå av sentral karakter gjennom oppgaven.

Videre vil jeg redegjøre for kommunikasjon, og deretter drøfte hvordan ulike aspekter av kommunikasjon kan påvirke gruppeprestasjon og ytelse, og reflektere dette gjennom de ulike lederstilene jeg har redegjort for.

Utdrag
Med tiden har forskere innenfor ledelsesområdet forsøkt å peke ut noen karakteristikker ved ulike lederstiler som har både positiv og potensiell negativ effekt på gruppens ytelse. En av de mest kjente ledelseseksperimentene ble utført av Kurt Lewin, Ralph K.

White og Ronald Lippitt (Fossum, Herheim, & Schultz, 2017, s.189). Eksperimentet gikk ut på at tre forskjellige typer lederstiler med ulike personlige karakteristikker skulle lede hver sin gruppe.

Hensikten med eksperimentet for å utpeke hvilke lederstiler som var mest effektive i henhold til gruppens ytelse. De tre gruppene bestod av fem gutter i hver, og oppgaven som skulle utføres var å lage ansiktsmasker.

Resultatene fra eksperimentet viste at den såkalte Laissez faire-lederen, som var passivt opptredende, lite tilstede, og kun la frem materiale til gruppen, hadde dårlig produktivitet, kvalitet, og dårlig sosialt klima. Den autoritære lederen bestemte hvordan oppgaven skulle gjennomføres, ga ordre, var vennlig, men uten rom for diskusjon eller gruppe-bestemmelse.

Resultatene fra denne gruppen bar preg av høy produktivitet, men lav kvalitet. Gruppen viste og intergruppe konflikt, ved krangler, fiendtlighet mot lederen, og utpeking av syndebukker.

I den siste lederstilen, den demokratiske, som Lewin så som det beste, skulle lederen være inkluderende og hjelpende. Diskusjoner og gruppe-beslutninger var og sentralt. Lederen skulle og være glad, og empatisk.

Resultatene fra denne gruppen viste produktivitet (ikke like høy som hos den autoritære for øvrig), samt høy kvalitet. Det sosiale klimaet var og svært godt, og kreativitet og engasjement var fremtredende.

Den demokratiske lederstilen til Lewin minner og om Bernard Bass sin teori om transformasjonsledelse. Transformasjonsledelse er av de mest anerkjente lederstilene i dag, og tar utgangspunkt i at en effektiv leder kan forandre individene i en gruppe, med hensikten av at de skal kunne utføre jobben enda bedre (Fossum, Herheim, & Schultz, 2017, s.191).

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter