Innledning
Når Verdenslenken strammer, og Sjelen søker mot Himmelske Høyder, så stammer tonene fra Aandens Kor, skapt av Thomas Kingo under barokkens tid i år 1681.

Den danske poet Thomas Kingo sto fremst blant Nordens salmediktere i denne tidsalderen. Hans skaperverk bar preg av åndelig skismatikk fra den tyske barokken.

Barokken spirte fra Italia på 1500-tallet gjennom malerkunst, skulptur og arkitektur. Snart vandret den over Europa, fengslet også litteratur og musikk i sitt garn. Epoken fikk navnet barokk, en term som insinuerer noe merkelig og forvridende.

Troen dominerte denne æraen. Tekstinnholdet bærer kontrastenes og motsetningenes tilsynekomst mellom liv og død, kropp og sjel, øyeblikk og evighet. De kan leses som pessimistiske, idet de ikke avbilder realiteten direkte, men formidler livet som en tilsynelatende meningsløs reise.

Tekstene lekte ofte med håpet om at døden var mer enn bare en avslutning, men heller en portal til et nytt eksistensplan. Enkle budskap ble innkapslet i intrikate strukturer og fungerte som orddokker hvor alt fremsto som kaotisk og forvirrende.

Overdrivelse og repetisjon av ord var litteraturens kjennetegn. Språklige bilder og metaforer ble også ofte utnyttet.

Utdrag
I disse versene, spesielt i den femte og sjette strofen, utfolder Kingo temaene antitetisk, der han introduserer og utforsker kontrastene mellom himmel og helvete gjennom hele diktet. I den niende strofen og utover får vi en innsikt i at det finnes et liv etter døden.

Han tar farvel med jorden og stiger opp til himmelen. Dette livet er fullkomment og feilfritt, i kontrast til det dystre og tomme jordiske livet. De negative bildene skifter nå til positive og blir knyttet til varme og varighet.

Gjennom hele tiden har Kingo søkt etter det fullendte, og vi kan trekke likheter til det Paulus skriver i Filipperne 3, 12: "Jeg mener ikke at jeg allerede har grepet det, eller allerede er fullkommen, men jeg jager etter det for å gripe det, ettersom jeg selv ble grepet av Kristus Jesus."

Vi blir også tatt gjennom kontraster mellom øyeblikket og evigheten, og mellom ære og svik. Andre karakteristikker av barokken i denne salmen er dens repetisjoner.

Etter hver strofe gjentar begrepet "forfengelighet" seg. I den niende strofen og senere blir "I Abrahams skjød" gjentatt, istedenfor "forfengelighet".