Innledning
Diktet "Lagnad sa vi" er forfattet av Arnljott Eggen, født i 1932, og ble publisert i boken "Sprekker i muren" i 1969. Diktet er skrevet i frie vers uten rim, og er delt inn i to avsnitt med totalt 30 vers.

Den første delen består av en lang strofe, etterfulgt av en kort avslutning på tre linjer. Diktet har ingen fast metrisk form, men forfatteren gjentar uttrykket "lagnad sa vi" i annenhver linje, nesten som et refreng.

Dette gir den første delen av diktet en stabil rytme, som passer godt til et dikt som kan leses som en opprørssang med revolusjonære undertoner.

Utdrag
Diktaren bruker andre person flertall for å fortelle om det vi har gjort. Dette gjør at vi føler oss personlig berørt og at diktet handler om vår felles historie.

Inneholdet i diktet er så grusomt at det skremmer oss og vi vil ikke bli assosiert med handlingene til personene i diktet.

Målet til diktaren er å få oss til å tenke og stilen understreker budskapet. Diktet er svært moralsk, og ingen ønsker å være som personene i diktet.

Hovedtemaet i diktet er undertrykkelse. Diktet forteller historien om et undertrykt folk. Det er ikke så viktig hvem som undertrykker folket, poenget er at folket hele tiden unnskylder seg med skjebnen og ikke orker å kjempe imot.

De undertrykker også hverandre. Diktet er en oppfordring til å gjøre opprør mot systemet og ikke bare følge strømmen som en død fisk.

I norrøn litteratur møter vi skjebnen som en urokkelig kraft som gjør som den vil. Menneskene (og gudene også for den saks skyld) må tilpasse seg og forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen. Det nytter ikke å prøve å blidgjøre eller unngå skjebnen.