Innledning
Mitt siste sekund på jorden var over.
Mitt siste pust på jorden var over.
Jeg fantes ikke lenger på Jorden nå.
Jeg var kommet til ett bedre sted ,en bedre adresse
HIMMELEN.
Jeg befant meg omgitt av en uendelig hav av lyse hvite skyer. Jeg var sikker på at jeg hadde nådd himmelen, men jeg visste ikke hvilken vei jeg skulle ta videre.
Jeg speidet rundt meg, desperat etter et tegn eller en veiviser som kunne lede meg videre på min reise.
Utdrag
Blikket mitt falt på datteren min, Liv-Kari, som sto der gråtende og nedstemt. Det gjorde vondt å se henne i slik sorg.
Plutselig forstørret engelen bildet av Liv-Kari, og jeg ble trukket nærmere henne. Jeg hvisket forsiktig i øret hennes: "Jeg elsker deg". Jeg lurte på om hun kunne høre meg. "Hun vet det allerede," svarte engelen.
Jeg så på mine barnebarn, oldebarn og venner som var samlet rundt meg. Jeg håpet at de kunne forstå at det ikke var min intensjon å forlate dem.
Engelen lukket skyen og spurte: "Er du klar?" Jeg svarte forvirret: "For hva?" Engelen smilte og sa: "For å oppleve himmelriket."
Jeg kjente en følelse av spenning og nysgjerrighet, samtidig som jeg var fylt med en uendelig kjærlighet for de jeg forlot bak meg. Kanskje var det noe vakkert og magisk som ventet på meg i dette nye riket.
Plutselig oversvømte en strøm av lys meg, og jeg følte en varme som omfavnet meg både på innsiden og utsiden.
En følelse av trygghet og kjærlighet overtok meg, og jeg ble oversvømt av en ungdommelig følelse som jeg ikke hadde følt på lenge.
Legg igjen en kommentar