Innledning
Tiden er en kontinuerlig strøm som har eksistert i all evighet. Men nå føles det som om den har bestemt seg for å forlate oss for alltid.
Hvis den kommer tilbake, så gjør den det på en hastig og hektisk måte, som om den har et annet sted å være.
Vi kan knapt registrere at den har vært her før den forsvinner igjen, som om den ikke engang har åpnet døren. Uansett hvor hardt vi prøver å holde tritt, vil tiden alltid vinne løpet.
Utdrag
Når det kommer til å lære å gå, tar nyfødte babyer en litt annerledes tilnærming enn resten av oss.
De hopper rett fra krabbing til å løpe, og viser ingen tegn til å senke tempoet før livet tar slutt. Ironisk nok, har de "ikke nok tid" gjennom hele livet.
Tidligere var det en vanlig oppfatning at økonomisk vekst ville legge grunnlaget for en kulturell oppblomstring.
Det ble antatt at når mennesker ble frigjort fra materielle bekymringer og kampen for å overleve, ville de kunne vie seg til kunst, filosofi og meditasjon.
Men det viser seg at dette var en stor feiloppfatning. I dag har de fleste av oss lite tid til å slappe av. Vi har faktisk så mye hastverk med å slappe av, at det blir en stressfaktor i seg selv.
Å tenke på at folk må stresse for å slappe av, høres helt absurd ut.
I korte trekk kan det sies at jo mer effektive vi blir til å utføre oppgaver, desto mindre tid har vi til å gjøre dem.
Vi kan komme oss fra A til B raskere, lage middagen og vaske opp på kortere tid, men likevel føler vi oss presset på tid.
Det er egentlig ganske humoristisk hvis man tenker over det. Vi jobber hardere og lenger for å ha råd til tidsbesparende gjenstander, men ender opp med mindre fritid enn vi ønsker.
I tillegg må vi bruke noe av denne knappe tiden til å bruke disse "tidsbesparende" gjenstandene, noe som igjen gir oss enda mindre faktisk fritid.
Det kan være en mulighet at tiden har resignert overfor oss.
Legg igjen en kommentar