Innledning
Det var en strålende aprildag, og påsken hadde endelig kommet. Det betydde skiturer i fjellet og hygge på hytta for oss.
Vi hadde sett frem til klasseturen i påsken lenge og kunne nesten ikke vente. Veien opp til Hafjell var preget av stor trafikk, ettersom mange hadde benyttet sjansen til å tilbringe noen morsomme dager der i ferien.
Men for noen av disse skulle denne dagen bli den siste i deres liv. Klassen min var samlet i bussen, glade og fornøyde, mens en lykkelig småbarnsfamilie kjørte i en personbil et stykke unna.
Utdrag
Jeg satte meg tilbake i stolen og så meg rundt i lokalet. Det var et koselig sted, med en avslappet og hyggelig atmosfære.
Plutselig la jeg merke til Emil som satt helt bakerst med noen av vennene sine og spilte kort. Han vinket meg bort til seg og spurte om jeg ville være med å spille.
Jeg tenkte at det ikke ville skade å ta en pause fra å passe på Mille, så jeg sa ja.
Jeg så bort på henne og så at hun sov søtt. Hvis jeg hadde visst at dette skulle være siste gang jeg så den sprudlende jenta i live, ville jeg aldri ha forlatt henne.
Men hvordan kunne jeg vite det? Det var ingenting som tydet på at denne dagen skulle ende i tragedie.
"Pappa sa til Marita, den lille engelen på snart 5 år, at de bare hadde en halvtime igjen å kjøre.
Marita strålte med blå øyne og lange, blonde lokker. Hun var begeistret for å ha blitt storesøster til Jacob og gledet seg til å se besteforeldrene sine igjen.
De besøkte sjelden henne, og det gjorde det enda mer spesielt når de endelig var sammen."
Familien hadde planlagt denne dagen lenge og hadde sett frem til å gjenforenes etter flere måneder fra hverandre. Men i det øyeblikket de kjørte av gårde, ante de ikke hva som ventet dem.
De sang med på en blanding av sanger, mens de nynnet til "Astrid Lindgrens samlecd", og gledet seg til å komme frem til hytta. Mens Marita, med sine små stemmeprakt, gjentok noen av versene med den største entusiasmen.
Jeg var på vei opp til hytta sammen med Emil, Karsten og Jonathan, og vi hadde funnet frem kortstokken for å kaste oss inn i en runde med kortspill og småprat.
Selv om vi alle var spente og glade for å tilbringe påsken på fjellet, visste vi ikke hva som ventet oss. Klassen vår hadde også begynt å kvikne til, og vi kunne høre dem synge en av sangene vi hadde lært på skolen.
Legg igjen en kommentar