Innledning
På slutten av 1700-tallet var det en spent situasjon mellom Norge og Danmark som da var i en union. Nordmennene var misfornøyde med å bli sett ned på av danskene, spesielt embetsmenn og byborgere som hadde mest kontakt med den danske kulturen.
På den annen side, de som bodde på landsbygda, var mer opptatt av å jobbe på gårdene og så ikke så mye på unionen som en stor sak. Sønnene til byborgerne måtte ofte dra til København for å studere, siden det ikke fantes noe universitet i Norge.
Utdrag
Johan Herman Wessel (1742-1785) var en av de mest fremtredende skikkelsene innenfor Det Norske Selskab på 1700-tallet.
I 1772 debuterte han med en parodi på Kjærlighed uden Stømper, og skrev også små vers og gravskrifter sammen med de andre medlemmene i selskapet.
Wessel var en litt trist person med spinkle kropp og triste øyne, men mye av det han skrev kan ses på som både humoristisk og uvirkelig.
Likevel, i flere av hans dikt finner man regler for hvordan man skal leve, og han brukte ofte humor for å formidle alvorlige temaer.
I Herremanden forteller han om en godseier som havner i helvete på grunn av sønnens utsvevende liv, og viser hvordan grådighet og pengeproblemer kan føre til en nedadgående spiral.
Legg igjen en kommentar