• Norsk
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 6
  • Ord: 24298

Innholdsfortegnelse
Om Forfatteren Og Hans Familie
Fra Vaskarryss Til Heimstaddikter
Bøker Som Omhandles I Dette Særemnet:
”Den Fjerde Nattevakt” (1923)
Gjennombruddet
Handlingsreferat, Persongalleri Og Synsvinkel
Virkemidler
Tema, Litteraturhistorisk Plassering
Den Nye Diktergenerasjonen
En Personlig Reaksjon På Boken
”Christianus Sextus” (Trilogi 1927 – 1935)
Om Bøkene
Persongalleri
Tema, Motiv, Synsvinkel Og Virkemidler
”De Første Geseller” (1927) - Om Boken. Handlingsreferat.
”I Hammerens Tegn” (1931) - Om Boken. Handlingsreferat.
”Tårnvekteren” (1935) - Om Boken. Handlingsreferat.
”Nattens Brød” (Tetralogi 1940 – 1959)
Om Bøkene. Persongalleri, Tema, Motiv, Synsvinkel Og Virkemidler
”An-Magritt” (1940) - Om Boken. Handlingsreferat.
”Plogjernet” (1946) - Om Boken. Handlingsreferat.
”Johannes” (1952) - Om Boken. Handlingsreferat.
”Kjærlighets Veier” (1959) - Om Boken. Handlingsreferat.
Forfatteren I Dag
Lyrikeren
Litteraturhistoriske Perioder
Sammenligning Av Forfatterskap Med Andre
Krigen
Kilder

Utdrag
Om forfatteren.
Etter at Johan Petter Falkberget gikk bort i april 1967, etterlot han seg et litterært arv som fortsatt skinner som en stjerne på den norske litterære horisonten og etterlater et varig inntrykk i leserens sinn, uansett alder.

Selv om han ikke mottok Nobelprisen i 1951, kan ikke dette tilskrives hans manglende fortjeneste, men heller høfligheten til de norske komitemedlemmene ovenfor våre svenske naboer og den svenske vinneren Per Lagerkvist. Falkbergets forfatterskap var like verdig en anerkjennelse som Lagerkvists, om ikke mer.

Johan Petter Falkberget så dagens lys den 30. september 1879 på gården Falkberget, som lå ved Rugelsjøen i Trondalen, Røros.

Han var enebarnet til ertsscheideren Mikkel Andreas Lillebakken (1847-1916) og Gunhild Jonsdatter Lillebakken, født Jamt (1855-1922).

Familien Falkbergets oppvekst var preget av økonomiske utfordringer, og inntektene fra gårdsdriften var begrenset.

I tråd med de vanlige forholdene i området, måtte faren først jobbe som gruveslusk i gruvegangene under fjellbyen, før han senere ble oppsynsmann oppe i dagen eller ertsscheider.

For Falkbergets familie var det imidlertid rikelig med to andre elementer: naturen og friheten. De hadde en lidenskapelig kjærlighet for begge, og ikke minst for hverandre.

En gang uttalte Falkberget følgende om sin far: ”Min fars bergmannslampe ble min arvelodd. I lyset fra den har jeg tydet historiens bokstav bak århundredene.

Hans lampe har vært mitt `seende øye`, når jeg rettet den mot min egen tid og dens mennesker. Han lærte meg alt i mine barneår ved gruvene å elske fransk litteratur, så jeg senere kunne tilegne meg noe av frihetens ånd i barrikadenes land.

I sin tenkning levde han meget mellom republikkens sønderskutte faner. Hver gang jeg tar hans Nye Testamente i hånden, kjenner jeg det slik at ingen har fått en større fedrenearv.”