Innledning
Som bergmann er jeg født og oppvokst i en verden av stein og gruver. Min diktning og forskning bærer preg av dette, og mitt syn på tilværelsen kan ikke skilles fra bergmannens perspektiv.
Med en familiehistorie som strekker seg tilbake over tre århundrer med bergmenn, ligger det i mitt blod å forstå verden gjennom miner og mineraler.
Da Johan Falkberget nærmet seg 60 år, satte han seg ned for å skrive en konsentrert og perspektivrik selvtolkning. Dette brevet, som ble til "i lyset fra min bergmannslampe", ble til på fedregården hans i Rugeldalen, som lå en halvannen mils vei fra Røros.
Falkbergets bergmannsbakgrunn var aldri langt unna, og det var nettopp fra dette perspektivet han skrev sitt selvportrett.
Bakgrunnen til denne mannen var ikke bare begrenset til hans "runnet av" bergmannsslekt, han arbeidet også som vaskarryss og gruvegesell fra han var syv år gammel til han var 27 år, og bar på arven fra sin slekt helt til det siste.
Før hans store gjennombrudd som dikter med Den fjerde nattevakt i 1923, vendte han tilbake til gruvedistriktet hvor han vokste opp og tok over slektsgården, og fortsatte å drive den selv. Her bygde han sin egen smie, og realiserte noen av sine kunstneriske drømmer.
Det som gjør Falkberget så unik - og for mange uforståelig - er sammensetningen av realisme og romantikk, humor og patos, sosialt og politisk opprør, samt kristen kjærlighet.
Han kjempet med gråberget for å høre "malmen lyde". I et intervju fra 1908 uttalte han: "Jeg vil nedfare til helvete, for der fins det edle malmer."
På en annen anledning sa han: "Ingen kan måle gledesdybden i det arme og fattige liv." Men nettopp dette var det han ville - å hjelpe og stimulere mennesker til å holde ut i livets store og vanskelige kamp.
I løpet av utnevnelsen til æresdoktor ved Stockholms høyskole i 1950, uttalte Falkberget i sin tale
Utdrag
Mikkel Lillebakken giftet seg med Gunhild Johnsdatter Jamt og overtok en liten gård ved navn "inni Trondala" ved Rugelsjøen, like ved fjellknausen Falkberget. Deres sønn, Johan Petter, ble født 30. september i 1879.
Gunhilds forfedre hadde også en bakgrunn som både bønder og bergmenn, og hennes navn indikerer slektsforbindelse med det gamle norske Jemtland på den andre siden av Kjølen.
Det var fra disse områdene, og fra andre svenske gruvedistrikter, at Falkberget fikk sin sterke interesse og forståelse for alt svensk.
Legg igjen en kommentar