Innledning
Herman Sachnowiz kom til verden i Stokke, Vestfold i 1922. Han var en av åtte søsken, fire brødre og tre søstre, som opplevde en tøff barndom da moren deres døde mens de ennå var små.
Den 26. oktober 1942 ble livene deres snudd på hodet da nazistene gjennomførte Krystallnatten i Norge. Herman, faren og alle fire brødrene Samuel, Martin, Elias og Frank, samt søsteren Marie, ble arrestert og sendt med slaveskipet "Donau" til Stettin i Tyskland.
For å hindre at norske sivilister skulle få øye på hva som skjedde, ble flyalarmen utløst da fangene skulle om bord i skipet i Oslo.
Over 600 fanger befant seg om bord i denne første transporten, og ved ankomst i Stettin ble de alle overført til et tog som skulle ta dem videre til Polen.
Utdrag
I løpet av april 1943 ble tilstanden til Frank, Hermans bror, stadig verre. Dysenterien og det infiserte såret i foten gjorde at han ble sendt vekk fra leiren og Herman så ham aldri igjen. Dette var et hardt slag for Herman, som mistet sin støtte i kampen for å overleve i leiren.
Men senere samme år fikk Herman en mulighet til å gjenvinne litt av håpet sitt. I august 1943 ble det opprettet et orkester i leiren, og Herman ble anbefalt til å spille trompet i det.
Orkesteret spilte blant annet under henrettelser og andre anledninger for leirsjefene. Musikken gav Herman en ny glede og han fikk tilbake håpet om å overleve og komme hjem til Norge for å fortelle om sine opplevelser.
Senere ble Herman overført til en gartnerkommando, hvor han og de andre fangene dyrket grønnsaker til leirsjefene. Han klarte å stjele litt ekstra mat, som hjalp ham å bli litt sterkere.
Men sommeren 1944 ble han plutselig veldig syk og ingen trodde han ville overleve. Men takket være hjelp fra venner som skaffet ham mat og medisiner, overlevde han på mirakuløst vis.
Da høsten kom i 1944, ble de alliertes bombing stadig mer intens, og ryktene om at Tyskland tapte krigen spredte seg i leiren.
Men det var ikke før 16.-17. januar 1945 at virkeligheten slo til i form av en forferdelig bombing fra de allierte og den nærliggende russiske fronten.
Tyskerne besluttet da å evakuere alle 100 000 fangene i Buna-leiren, og dermed startet den beryktede dødsmarsjen.
De utslitte og underernærte fangene ble tvunget ut på veien i snø og iskaldt vær, kledd i dårlige klær og uten noe form for beskyttelse.
Legg igjen en kommentar