Innledning
Jeg har nettopp fullført boken Herman, skrevet av den norske forfatteren Lars Saabye Christensen. Historien følger en gutt ved navn Herman Fulkt, bosatt på Bygdø Alle i Oslo, som begynner å miste håret i en alder av bare 11 år.

Alt starter når Herman bestemmer seg for å gå til frisøren kalt "Tjukken" for å klippe håret. Der oppdager de at Herman kan ha en hårsykdom, og at han mister håret i en rask takt.

Utdrag
Herman har en tendens til å komme for sent til skolen, og læreren Tønne tar ham alltid til side og blir sint på ham, til tross for Hermans forsøk på å gi gyldige unnskyldninger.

Men alt endrer seg den dagen da moren til Herman kontakter rektoren på skolen og forklarer om hans hårsykdom. Plutselig blir alle voksne rundt ham veldig forståelsesfulle, og dette irriterer Herman dypt.

I sin fritid liker Herman å gå på skøyter, fiske etter ål, ta turer i Frognerparken, besøke bestefaren sin og tilbringe tid ved elvebredden.

Herman har en viktig person i livet sitt, nemlig bestefaren. Bestefaren ligger i en stor seng, med et nesten bart hode, og deler gamle historier og livsvisdom med Herman.

Selv om Herman setter stor pris på tiden de tilbringer sammen, gjør synet av den skallede bestefaren ham engstelig og redd.

Han er overbevist om at når han selv mister håret, vil det bety at hans egen tid er ute og at han er døden nær. Denne frykten for det uunngåelige får Herman til å gruble mye over livet og døden.

Herman har en nabo som heter Panten, en alkoholisert mann fra Sverige som har en skilpadde ved navn Tiden.

Panten ber ofte Herman om å pante tomme ølflasker for ham, men Herman finner stadig unnskyldninger for å unngå det.

Herman tilbringer mye tid hos Panten, men en dag blir Panten sendt på avrusing på grunn av sitt alkoholmisbruk.

Herman kjøper også øl for Panten en gang, men stjeler to av flaskene fordi han tror det kan hindre hårtap. Dette fører til at Herman kommer hjem full og med øl i håret.