Innledning
Svein er en tenåringsgutt som sliter med å ta beslutninger og ønsker å være populær og tøff. Han har blitt litt mer selvsikker etter å ha møtt Lise, men han er fortsatt umoden.

Svein ønsker å ha en fast kjæreste, samtidig som han vil være fri til å treffe andre jenter. Han later som om han er tøff og uavhengig, og tar Lise for gitt.

Han tror at hun vil være sammen med ham for alltid, men blir sjalu når han tenker på henne med en annen gutt. Det virker som om han har planlagt bruddet med Lise, men når hun gjør det slutt blir han kald og redd.

Han kommer til å savne henne og alt hun delte med ham, og tapet av henne føles som om han har mistet en del av seg selv på en uventet måte.

Utdrag
Forfatteren Rune Belsvik bruker en skrivestil som gjenspeiler ungdommers muntlige språk i denne novellen. Han bruker hyppig banneord og ord som kan bli ansett som ufine.

For eksempel, i setninger som "Kva pokker. Eg er jo dritredd." og "Ho pissar visst berre. Det er aldri dritlukt etter henne." eller "Brått er eg litt trist.

Faen." og "Heilt for jævlig." Belsvik ønsker å bruke ungdommens eget språk for å gi leserne en følelse av autentisitet og for å reflektere Sveins forsøk på å virke tøff ved å banne.

Ved å bruke stygge ord i Sveins munn, kan det også antyde at han er usikker og svak mentalt. Forfatteren har valgt å bruke førstepersons synsvinkel i novellen, som gjør at leseren får tilgang til Sveins tanker, meninger og følelser.

Som leser blir man en usynlig tilskuer som følger med på Sveins opplevelser. Imidlertid får leseren kun Sveins syn på seg selv, Lise og deres forhold.

Dette kan gi leseren en villedende oppfatning av Lise og hennes oppførsel. Novellen er bygget opp kronologisk, med noen få tilbakeblikk på tiden Svein og Lise har vært sammen.

Dette er en naturlig oppbygning siden vi opplever handlingen gjennom Sveins perspektiv. Historien begynner med at han ser Lise nærme seg, og slutter med at hun går bort igjen og alt føles kaldt.