Innledning
Kofi Annan, FNs tidligere generalsekretær, har uttalt at nordmenn ikke er klar over hvor godt de har det. Jeg kan ikke annet enn å være enig med ham.
Norge har gjennom de siste hundre årene utviklet seg fra å være et av verdens fattigste land til å bli det rikeste av dem alle.
På Human Development Index, som rangerer 177 land etter levestandard, helse og utdanning, har Norge vært på topp i seks år på rad.
Før du leser videre, kan du tenke litt over om du egentlig har noe å klage over? Med Norges ressurser og velstand har vi alle muligheter til å leve gode liv og bidra til et godt samfunn.
Det er viktig å verdsette hva vi har og fortsette å jobbe for å opprettholde og forbedre vår velferd.
Utdrag
Når det gjelder teknologisk utvikling, er Norge på toppen av listen sammenlignet med andre land.
Vi har høyest antall TV-er per innbygger og det største antallet Internett-brukere, i tillegg til at vi har høy kvalitet på teknisk utdanning.
Til tross for dette, vil jeg påpeke at det virker som om ingen er tilfreds med Internett-hastigheten vår.
Kanskje bør vi heller være takknemlige for å ha Internett i det hele tatt, i stedet for å klage over at det går for sakte?
I Sierra Leone, et av verdens fattigste land, er det færre enn 500 mobiltelefoner, og mange vanlige mennesker der har aldri engang hørt om Internett.
I Norge betraktes det som underlig hvis man ikke eier mobiltelefon, TV og Internett, mens i mange andre land er det å eie slike ting et statussymbol.
Dette skyldes at det kun er de rikeste og mektigste som har råd til å anskaffe seg slike goder.
Men forstår vi egentlig hvor forskjellig hverdagen kan være for mennesker i andre deler av verden, eller bryr vi oss simpelthen ikke om det?
Legg igjen en kommentar