Innledning
Mens du snakker, kan jeg ikke unngå å fokusere på dine perfekte lepper. De er så vakre og fascinerende å se på, og jeg blir dratt inn i bevegelsene deres mens de former ordene dine.
Leppene dine er så fyldige og røde, og jeg føler meg fristet til å gå bort til deg og kysse deg. Men jeg vet at dette er bare en umulig drøm, og jeg kan aldri få deg for evig. Selv om jeg prøver så hardt, vil det aldri skje, og det gjør vondt å innse det.
Utdrag
Jeg forlater klasserommet og slår meg ned i gangen. Der, i stillheten, kjenner jeg hjertet mitt banke i brystet. Det banker så raskt, alt for raskt, for deg.
Det er vanskelig for meg å innse at jeg må gi opp. Gi opp personen som får meg til å brenne, personen jeg lever og puster for. Men jeg må gi opp og se boblen min sprekke.
En tåre presser seg frem og faller tungt til bakken, danner en liten pytt av saltvann. Idet jeg stirrer på tåren som nå ligger der, presser en annen tåre seg på og lander på det samme stedet som den forrige.
Jeg føler meg ensom, trist og utmattet. Det er som om det er et svart hull i hjertet mitt, og den eneste som kan fylle tomrommet er du.
Jeg forstår ikke hvorfor jeg fortsatt er her i gangen. Jeg burde ha gått hjem for lenge siden, men jeg er fortsatt her og tenker på deg. Hvorfor kan jeg ikke glemme deg for en stund, bare for å få litt fred?
Legg igjen en kommentar