Innledning
Hun ble plutselig revet med av en voldsom bevegelse under føttene, og ble tvunget til å rase nedover skrenten.
Steiner, jord, sand og gress klumpet seg sammen og strømmet nedover, og hun kunne ikke unngå å skrike mens hun mistet balansen og skled på ryggen.
Etter en uendelig evighet traff hun endelig bakken. Med sand og jord i håret og munnen, børstet hun av seg restene av fallet.
Det var som om hele fjellet hadde kollapset og etterlatt seg et stort krater. Foran henne åpenbarte det seg en mørk hule, som nesten lignet på en tunnel. Hun tok sjansen og ropte "hallo!" inn i mørket.
Utdrag
Med raske skritt løp hun ned trappen og inn i landsbyen. Store grupper med mennesker hadde samlet seg rundt for å se på denne bemerkelsesverdige jenta som kom ut av fjellet.
Da hun nærmet seg slutten av trappen, senket hun farten, for menneskemengden var på vei oppover trappen for å ønske henne velkommen.
Endelig var hun nede. Plutselig ble mengden stille ... Hun utbrøt høyt: "Hei! Det føles så deilig å være her! Jeg har gått fra midten av skogen på den andre siden av fjellet. Jeg falt ned en skrent og fant en hule. Jeg gikk gjennom hulen og endte opp her."
Mengden med mennesker var stille i to sekunder, før de brøt ut i vill jubel! Deretter kom en av dem bort med et stort smykke (sannsynligvis lederen) og sa: "Du har funnet veien hit! Ingen har besøkt byen vår på 400 år."
Legg igjen en kommentar